De døde sjelers landsby

Sarupanlegget

Fire meter høye eikestokker, plassert tett som en plankevegg i en lengde på nesten 600 meter, rammet inn det enorme Sarupanlegget på Fyn da det sto ferdig en gang midt på 3000-tallet før Kristus. – Jeg ser for meg en stor, tom plass, omtrent som et stadion hvor det ikke sparkes fotball, sier arkeolog Niels H Andersen, som har arbeidet med yngre steinalder og Sarup siden 1971.

Tung symbolikk

Utenfor palisadene var det små innhegninger og dype groper, omtrent som symbolske plogfurer. Og det var i disse gropene man la ned biter av menneskebein og dyreknokler, oppbrukne leirkrukker og brent såkorn, sier Andersen. Han har regnet ut at det må ha tatt mist 100 tusen arbeidstimer å bygge dødeanlegget. Et arbeid flere hundre mennesker må ha arbeidet med i månedsvis. – Og når alt sto ferdig har hele seremonien bare vært en eneste handling.

Mange funn

Så lå anlegget øde i 200 år før man brukte det en siste gang, sier Andersen. På Moesgård museum ved Århus ligger det flere hundre tusen registrerte funn fra Sarup, blant annet store mengder skår av traktbegerkeramikk. – Alle bitene er like store, de ble ikke knust, men brukket opp i biter som ble lagt ned på bestemte steder, sier Andersen, som også tar deg med til selve Sarupplassen på Fyn.

Samle familier

- Slike anlegg er det funnet flere hundre av i hele Europa, fra Frankrike til Belgia, Tyskland, Storbritannia og Polen. – Disse anleggene ble brukt for å skape ”teamwork” og samle familiegrupper som gjennomgikk menneskehetens største revolusjon, - overgangen fra jeger og sanker til bondens bofaste liv, sier Andersen.

Spennende historie får du i Museum, NRK P2, lørdag 20/11 kl. 16.03 og søndag 21/11 kl. 08.03. Programleder er Øyvind Arntsen.

Hør Museum i nettradio

Hør NRK P2 direkte