Hvalsalen i Bergen

Hvalsalen i Bergen

Det tok to år å rense de 10 største hvalskjelettene som henger under taket i Hvalsalen ved Universitetsmuseet i Bergen. Arbeidet ble gjort med bomullspinner, tannpirkere og en blanding av vann, sprit og ammoniakk. - Vi måtte passe på at vi ikke tilførte noe som kunne endre arvestoffene i beinmaterialet, for dette er en av verdens aller viktigste genbanker for hval og livet i havet, sier prosjektleder Terje Lislevand. Det er til sammen 23 hvalskjeletter som ”svever” oppe under taket i den 150 år gamle salen i andre etasje i det ærverdige bygget på Nygårdshøyden i Bergen.

Tidlig ute

Utenfor står Wilhelm Koren Christie på sin sokkel, med god grunn, siden det var han som grunnla både museet og startet hvalsamlingen allerede tidlig på 1800-tallet. – Museet kjøpte både hele hvaler og ferdigkokte skjeletter fra hvalfangerne langs kysten av Vestlandet, og allerede på slutten av 1800-tallet var dette en så stor samling at museet kunne bytte, selge og gi bort verdifulle skjeletter til andre museer i Europa, sier osteolog Anne Karin Hufthammer. Hun forteller at museets ansatte selv preparerte og kokte skjeletter i museumshagen til et stykke ut på 1900-tallet.

Genbank for resten av verden

- Det er mye vi ikke vet om hvalene og livet i havet, sier Hufthammer. Og det er også mye vi ikke vet om DNA-profilene i våre egne hvalskjeletter. Vi forsker stadig på det, og det kommer nye metoder. Ved universitetsmuseet har vi også subfossile skjeletter, fra hvaler som svømte rundt i smeltevannet fra isbreene for mer enn 10 000 år siden. Genetisk forskning på vårt materiale kan blant annet fortelle om isotoper og temperaturen i vannet hvor hvalene svømte. Det er et stort potensiale for framtidig forskning, særlig siden de fleste av våre hvaler nå er totalfredet for all fangst sier Hufthammer.

Levedyktig og bestandig

– I motsetning til hva mange mennesker tror, så er ingen hvaler helt utryddet, og ingen hvalarter er utryddet som følge av den industrielle fangsten som pågikk helt opp til 1960-tallet, sier Terje Lislevand. – Det vil si, det var en kinesisk delfinart som levde i ferskvann. Den er helt utryddet, ellers ingen andre, sier Lislevand. Han forteller at de største hvalene, som for eksempel blåhvalen, kan bli 200 år gamle. – For oss er det et viktig poeng at våre hvalskjelletter ikke bare er døde bein. Samlingen kan fortelle mye om dagens populasjoner av hval i Atlanteren, sier Hufthammer.

Få med deg spennende historie i Museum, NRK P2, lørdag 11/5 kl. 16.03 og søndag 12/5 kl. 08.03. Programleder er Øyvind Arntsen.