Romanen er antagelig det verk i litteraturhistorien som er mest preget av musikk. Nesten hvert eneste trekk ved hovedpersonene er karakterisert ved musikk, og alle hovedpersonens meninger, enten det er om krig eller politikk, blir forsterket med referanse til musikk.
Det samme gjelder sidepersonene. Kona hans, Molly, er sanger, og venter sin impresario og elsker klokka fire. Molly Bloom er karakterisert med både romantisk og sensuell sang, men også i en rekke henvisninger til Stabat Mater av forskjellige komponister. Molly synger alt som faller henne inn.
Sirenene
Et av kapitlene handler om akkurat den tiden Molly møter sin elsker, da alt blir kaos i hodet til Bloom. Vi får et av de vanskeligste kapitlene i Ulyssees, det som heter Sirenene, med referanse til Odyssen. Den er skrevet som musikk. Det er en opera-ouvertyre i ren tekst.
Sjalusien er i musikken i omtrent 350 arier. De fleste av dem er fra operaer vi sjelden hører i dag. Særlig er det arier fra Flotows opera Martha som går igjen, f.eks Sommerens siste rose. Men aller tydeligst er arien M’appari, eller som den heter på tysk: Ach so Fromm
I denne sangen betyr linje for linje noe i romanen. Følelsene som karakteren Lionel gir uttrykk for av tap og sorg i operaen, identifiserer Bloom seg med. Du må nesten kjenne både operaens musikk og libretto for å ha glede av dette kapitlet.
Sjalusimusikk
I Ulysses er sangen La ci darem la mano, fra Mozarts Don Giovanni den mest gjennomgående. Den forfølger ham hele Bloomsdagen og dukker opp 12 ganger i teksten.
Mest av alt liker James Joyce komponistene Meyerbeer, Gounod og Flotow, men Mozart og Händel dukker opp – aldri Bizets Carmen, som karakteren Molly ligner.
Ved firetiden på ettermiddagen, er det bare en sang som klinger i hodet på Bloom: Alt er fortapt, fra Bellinis opera La Sonnambula, Søvngjengersken.
