Skrekk og gru - det er Halloween!

Mange grøsser på ryggen denne dagen, ikke på tanken om hekser, spøkelser og andre skumle vesener, men av barn som ringer på døren og forlanger godter.

På norsk heter det Allehelgensaften, men vi kjenner det nok bedre som Halloween. Kvelden da barn kler seg ut og tigger godter, "Knask eller knep". Denne amerikanske tradisjonen har kommet til Norge for å bli, men hvorfor feirer man egentlig Halloween?

Hvor kommer Halloween fra?

31. oktober feires Allehelgensaften, aften før Allehelgensdag. Allehelgensdag oppstod rundt år 600 i den katolske kirke, og i 800 ble dagen flyttet til 1. november av Gregor 4. Denne dagen feires alle helgener og martyrer hvis navn ikke er kjent.

Halloween har også med seg trekk fra flere hedenske høstfester som den romerske festivalen for gudinnen for frukt og hager, Pomona, og også den keltiske høstfesten for dødsguden Samhain. Denne natten kunne døde kunne reise fritt og gjerne sammen med nisser, alver og andre vesener.

Knask eller knep?

På 1800-tallet i Irland, ble det vanlig at ungdom gikk utkledd i gatene og spiste av matoffer som var satt ut til de døde og gjorde rampestreker. På slutten av 1800-tallet, da mange irkse immigranter ankom USA, tok de med seg sine tradisjoner, og feiringen av Halloween begynte å ta form. I 1930-årene ønsket man å bli kvitt feiringen da det hadde vært flere episoder med ungdommer som herjet i gatene. Men husmødrene valgt å endre tradisjonen og henvendte seg til de minste barna ved å invitere dem inn, og ved spørsmålet "trick or treat" fikk barna godteri.

De dødes dag

Bruken av dødssymboler som skjeletter, blod, flaggermus stammer ikke fra de britiske høstfestene, men kommer mest sannsynelig fra den katolske feiringen av allehelgensdag i Mexico - de dødes dag.

I Norge begynte feiringen av dagen å ta form rundt slutten av 1990-tallet, og handelsstanden har kastet seg på med salg av effekter. Og selv om mange låser døra og later som de ikke er hjemme, er det nok barnas tenner som har mest å frykte denne dagen.