Fredag gikk lederen i Norges bonde – og småbrukarlag, Merete Furuberg, ut med at hun krever krisehjelp til rovviltutsatte områder.
– Rovviltsituasjonen er en fare for liv og helse, mener hun.
- Les også:
Hjelpen er allerede tilgjengelig
Einar Myki mener imidlertid at denne hjelpen allerede er tilgjengelig for bøndene.
– Vi har Landbrukets HMS-tjeneste som skal bistå ved krisesituasjoner, sier han.
Myki mener at den egentlige utfordringen er å få folk til å oppsøke hjelpen før det har gått for lang tid.
– Bønder er ikke kjent for å løpe ned legekontorer, men i krisesituasjoner er det viktig å få hjelp. Det er tøft å oppleve store rovdyrtap og se døde og lidende dyr, sier han.
Alvorlig situasjon
Lars Weiseth er professor i psykiatri, og han har blant annet forsket på belastninger etter store ulykker. Han mener at det saueeiere opplever ved store rovdyrangrep er alvorlig.
–Det er vel særlig to psykiske reaksjoner man kan forvente her, og det ene er en reaksjon når man finner ihjelrevne dyr. Dette er dyr man selv slapp ut på beite, og som man finner drept av en lystmorder. Det gjør at man både blir lei seg, rasende og får en bekymring for de andre dyra på beite.
Weiseth mener at en annen psykisk påkjenning bøndene er utsatt for, er selvbebreidelse.
– Det kan komme sorgreaksjoner, dette er dyr man har vært knyttet til. Kanskje vil noen også oppleve selvbebreidelse, kunne jeg gjort mer for å passe på dyra mine, forklarer han.
Han mener at det er normalt å reagere sterkt på angrepene, fordi bønder er glad i dyra sine.
– Men løsningen er nok ikke helsevesenet og behandling her, men heller at man hindrer dette i å skje, sier professoren.
Savner 150 dyr
Per Roar Stømner er sauebonde i Åsnes, og han savner 150 dyr.
– All tid går med til å lete etter savnede dyr, sier han.
Stømner sier at det verste er at man ikke kan ta med ungene på det som skal være et fint og trivelig sommerbeite.
–Vi finner mer sau som er skadet eller døde enn levende, og man kan ikke ta med ungene på det. Så det blir til at man kjører rundt aleine på kvelds- og natterstid, sier han.
Likevel føler ikke Stømner at han har noe umiddelbart behov for krisepsykiatri.
– Det er sikkert et behov for noen det også, men jeg sliter ikke slik enda. Men driver man slik år etter år, kan det røyne på, sier han.
Stømner legger vekt på at det er politikerne sitt ansvar og det bør skje noe innen rovdyrproblematikken snart.
– Ulveproblematikken er ute av kontroll i Norge, sier han.