Det er særlig sammenfallet i tid som kan knytte nektingen av innsyn i etterretningsarkivene til norges største drapsmysterium. Flere av de involverte i Orderud-saken skal ha vært knyttet til både E-tjenesten og krigen på Balkan.
- Les også:
Samtidig kan det finnes spor i E-tjenestens arkiver på Lutvann som kontrollutvalget ikke har fått se. Brennpunkts kilder viser til at det skal finnes materiale knyttet til Orderud-saken i E-tjenestens arkiver.
Ikke innsyn
Stortingets kontrollutvalg ville ha innsyn i mappene som omhandlet kontakt med utenlandske tjenester i to måneder fram til 25. mai 1999. Dette ble avslått.
Stortingets kontrollutvalg for de hemmelige tjenestene, Etterretnings- og Sikkerhetsutvalget (EOS-utvalget) har som oppgave å føre løpende kontroll med de såkalte EOS-tjenestene. Disse består i dag av Etterretningstjenesten (E-tjenesten), Politiets sikkerhetstjeneste (PST), Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) og Forsvarets sikkerhetstjeneste (FOST). Også etterretnings-, overvåkings- og sikkerhetstjeneste som utføres eller styres av andre offentlige myndigheter, faller inn under kontrollområdet.
Må følge lover og regler
Kontrollen som utføres av EOS-utvalget skal sikre individuell rettssikkerhet, men omfatter også en generell kontroll med at EOS-tjenestene holder sin virksomhet innenfor de rammer som er fastsatt i lover og annet regelverk.
Alle medlemmene av utvalget har høyeste sikkerhetsklarering, noe som selvsagt betyr at de ikke kan melde i detalj tilbake til Stortinget hva de måtte finne.
Kildebeskyttelse
Likevel ble det en uenighet mellom EOS-utvalget og ledelsen for Forsvarsdepartementet og Etterretningstjenesten om spesifikt innsyn i mapper som omhandlet tiden fra 25. mars 1999, dagen etter at NATO-bombingen startet i Serbia, og fram til 25. mai.
Leder i Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité, Jørgen Kosmo (th) skrev en instruks som hindret innsynet til Rikard Olsvik og de andre medlemmene i Stortingets Kontrollutvalg for de hemmelige tjenester (EOS-utvalget) (Arkivfoto 1999).
Foto: Løchen, Per / SCANPIXI august 1998 utførte EOS-utvalget en stikkprøvekontroll i Etterretningstjenestens arkiver. Der kom de over en til da ukjent instruks forfattet av daværende forsvarsminister Jørgen Kosmo i april 1997.
I et skriv som omtaler utvalgets målsetting og rammer skriver Kosmo at når det gjelder forholdet til samarbeidende tjenester og behovet for beskyttelse av kilder for sensitiv informasjon kan sjefen for Etterretningstjenesten unnlate å gi informasjon til utvalget og henvise til Forsvarsministeren.
Dette gjelder informasjon som direkte eller indirekte kan medføre fare for at sensitive kilders identitet, knyttet til samarbeidende tjenester i andre land, kan bli røpet. Utvalget hadde ikke hørt om dette før, og mente det prinsipielt fratok utvalget innsynsrett for de oppgaver de var satt til å føre.
Regjering stanset innsyn
Daværende leder for EOS-utvalget, Rikard Olsvik (AP), bekrefter overfor Brennpunkt at Etterretningstjenesten sporenstreks gikk til regjeringen for å få stoppet innsyn i mappene for de to månedene i 1999. Han sier til Brennpunkt at utvalget hadde fått orientering fra E-tjenesten om ting som skjedde på Balkan for denne tiden, men at de merket at informasjonen ikke var fullgod.
- Vi ville gå det litt nærmere etter i sømmene, forteller Olsvik. - Vi hadde mistanke om at det kunne være ting som vi ikke fikk noe innsyn i siden ledelsen i E-tjenesten reagerte så sterkt når vi tok det opp, sier Olsvik.
Utvalget fikk avslag på denne varslede kontrollen direkte fra Forsvarsminister Løwer. Forespørselen ble avvist av hensyn til spørsmål om sensitiv informasjon og usikkerhet som kan skapes i E-tjenestens samarbeidspartnere om tjenestens evne til å beskytte slik informasjon.
Utvalget hadde bedt om innsyn i materiale utvekslet med samarbeidende tjenester i de to månedene. Løwer viste til at det aktuelle materialet ikke omfattet forhold som inngår i EOS-utvalgets kontrollformål. Utvalget fikk da heller aldri innsynet de ba om.
- Les også:
