Ukontroversielt er bra

Det viktigste og mest talende øyeblikket i møtet mellom Trump og Støre, var over på noen sekunder.
Hvis det var noe sted å holde pusten under møtet i Det hvite hus, var det akkurat da.

For å møte Donald Trump er en risikosport. Det er slik han vil ha det.
Det er slik han har drevet sin karriere som politiker og forretningsmann. Alle som møter skal være litt urolig, litt i ubalanse, og ikke vite helt hva som kommer.

Derfor var det nok mange som kjente det litt i magen da nyheten kom om at Jonas Gahr Støre sammen med finansminister Jens Stoltenberg skulle møte Trump. Hvordan skulle dette gå?

For de to parhestene i den norske regjeringen, var dette en mulighet til å fremme norske interesser, og få frem et norsk og europeisk syn på verden, men også en fare for at det kunne gå helt galt.

Ingen som så hvordan Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj ble behandlet, har gått umerket videre.

Hvis Trump hadde villet, ble muligheten servert da spørsmålet om Grønland dukket opp. Det virker som om han fortsatt har både planer og ønsker om å ta over den gigantiske øya. Like sikkert er det at Norge har sagt at vi står solidarisk med Danmark i dette spørsmålet.

Trump er kjent med det norske ståstedet. Hadde han villet skape en konflikt og sette Støre og hans delegasjon i forlegenhet, hadde han villet skape et TV-øyeblikk for sine velgere, var det der, da spørsmålet om Grønland kom.

Trump vet også hvor viktig nordområdene er for Norge.

I stedet feide Trump spørsmålet unna. Det får vi ta senere, svarte han bare, og gjentok ting han har sagt noen ganger om betydningen Grønland har for verdensfreden.

Det gir oss en pekepinn på at den gemyttlige tonen vi var vitne til, ikke bare var et spill for galleriet.
Trump har et har et godt inntrykk av Norge og norske politikere, kanskje særlig Jens Stoltenberg som er den europeiske politikeren som kjenner ham best.

Selv om han ikke ga noe konkret om handel, var det heller ikke noe han brukte mye krefter på å gjøre vanskeligere eller verre, med unntak av et lite sleivspark om at siden vi har et så stort pensjonsfond og ingen gjeld, så kunne vi godt betale litt mer.

Det var uansett klart at dette skal forhandles om på et senere tidspunkt.

Det ble et overraskende langt møte, og Trump stilte med sin innerste krets av innflytelsesrike ministre og rådgivere.

Støre klarte også balansegangen foran åpne mikrofoner, mellom å holde en god tone med sitt amerikanske vertskap, og få fram at vi ikke deler Trumps syn på verden, som når det gjelder Ukraina.

Støre sa gjentatte ganger at han både satte pris på Trumps forsøk på å få til en fredsløsning, men at Norge mener at Ukraina er angrepet av Russland. Så mye lenger enn det ville vært vanskelig å gå uten å skape dårlig stemning.

Men selv om Norge og Støre kom godt ut av møtet, var det en påminnelse om hvor dypt skillet nå går mellom Europa og USA.

Det har vært lekkasjer i amerikansk presse om at USA vil at Ukraina skal avgi Krim til Russland. Trump gjorde lite for å avkrefte dette, og snakket heller om hvor dårlig hans forgjengere i Det hvite hus hadde vært. Han sa riktignok at de ville legge mer press på Russland i forhandlingene, men også at russernes innrømmelse i disse forhandlingene er ikke å ta hele Ukraina.

Norsk sikkerhet og økonomi avhenger av så mye mer enn bare et godt forhold til USA. Respekten for folkeretten, at grenser ikke skal endres eller krenkes, for eksempel. Det bryr Trump og USA seg langt mindre om.

Trumps svekkelse av det amerikanske demokratiet ble heller ikke snakket høyt om. Det ble heller ikke kuttene i bistand, krigen i Gaza, eller endringene i klimapolitikken.