NRK Meny
Kommentar

Tett, høyt og ganske konvensjonelt

Forslagene til nytt regjeringskvartal viser at arkitektene har lyttet til oppdragsgiveren. Det er ikke det beste utgangspunktet for å skape spennende arkitektur.

Akersryggen Regjeringsparken

Den nye Regjeringsparken er ett av lyspunktene i en konkurranse som preges av at arkitektene har hatt høye krav til arealutnyttelse, skriver kulturkommentator Agnes Moxnes. Bildet er fra «Akersryggen», ett av de sju anonymiserte forslagene til nytt regjeringskvartal.

Til det nye Regjeringskvartalet har kremen av norske arkitekter fått vise hvor gode de er på kvalitet, historie, stil og byrom. De viser samtidig hvor likt de tenker og hvor flinke de er til å høre nøye etter hva oppdragsgiveren ber om.

I morgen åpner Kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner en utstilling av sju mulige måter å løse oppdraget hans på.

Og oppdraget som går som følger:

Tegn ett av Norges-historiens største og mest prestisjefylte bygningsmasse i moderne tid. Samlet sett skal bygningene vise hva Norge står for. Akkurat nå.

De skal dessuten skli vakkert inn i et lite og sterkt begrenset kvartal midt i sentrum av hovedstaden, huse 100 000 m² og 4700 arbeidsplasser.

I flere etapper har arkitekter, byplanleggere, sikkerhetsfolk, veimyndigheter, entreprenører, politikere og Statsbygg jobbet og knadd seg fram til hvilke retningslinjer som skal ligge til grunn for det nye regjeringskvartalet.

Fra 2013 har smått om senn konturene av et kompakt kvartal, der alle departementene – minus Forsvarsdepartementet – skal ligge i samlet tropp. Bygninger og departementer skal søke sammen for å være effektive og trygge. Y-blokka skal rives og Høyblokka skal være et samlende midtpunkt og symbol – ragende litt høyere enn de andre byggene.

Det er nesten påfallende hvor likt arkitektene har tenkt.

I vinter fikk så sju ulike grupper av arkitekter og entreprenører oppgaveteksten lest opp for seg – altså konkurranseprogrammets krav. Den teksten og de kravene har de fulgt nøye med på. Det synes i forslagene. Der arkitektene tidligere var frie og franke, har de nå ett mål for øye: Å vinne konkurransen og dermed skrive seg inn i norsk arkitekturhistorie.

De rare eller spektakulære påfunnene er stort sett borte. De dristigste linjene. Fargene eksisterer stort sett bare som granitt og teak. Signalbygg er blitt til det man vil si er særdeles fine kontorblokker.

Med ett eller muligens to unntak, er det nesten påfallende hvor likt arkitektene har tenkt om hvordan et nytt regjeringskvartal skal se ut. For det første har de tatt skikkelig på alvor at Høyblokka er det nye regjeringskvartalets hjerte og midte – også rent arkitektonisk.

Det er ingen som helst tvil om at den generasjonen arkitekter som er med i denne konkurransen er store fans av nettopp Y-blokka og Høyblokka-arkitekt Erling Viksjø. Her er hans materialvalg, hans former og hans rette vindusrekker.

Signalbygg er blitt til det man vil si er særdeles fine kontorblokker.

Da er det nesten litt sørgelig at de samtidig er med på å gravlegge ett av byggene det har stått strid om – nemlig Y-blokka. For selv om fotavtrykket til Y-blokka er med i ett av de få morsomme enkeltforslagene man finner i denne konkurransen – så er den radert ut av samtlige andre arkitekter.

Som det da også står at den skal – i Konkurranseprogrammet!

Når de sju forslagene til et nytt regjeringskvartal nå stilles ut i Høyblokka og vises frem også på våre sider, så ønsker selvfølgelig Statsbygg og Kommunalministeren debatt om forslagene – men så spørs det om hvor mye på alvor de kommer til å ta innsigelsene.

Les også: Dette er Oslos krav til nytt regjeringskvartal

Veldig tett og veldig høyt kommer det nye regjeringskvartalet uansett til å bli. Flere av forslagene viser tunge kontorbygg som nesten velter seg over de mindre og eldre nabohusene. Men det finnes gode eksempler på arkitektur som er luftigere, spedere og som på elegant vis løser opp i det faktum at skyggene blir lange og gatene tomme når kvelden setter inn.

Flere av forslagene viser tunge kontorbygg som nesten velter seg over de mindre og eldre nabohusene.

Samtidig mangler det ikke lyspunkter: Det er forslag til mange nydelige enkeltelementer, som søyler og søyleganger, trapper, inngangspartier og bruken av Picasso og Nesjars Måken og Fiskeren.

Og selvfølgelig – det som kommer til å bli en vennlig perle i byen; den nye Regjeringsparken. Den viser gevinsten av nettopp å ta bort Y-blokka.

Nå avhenger det hele av om juryen, som skal bedømme forslagene, tar på alvor at parken for menneskene i byen må få rom og tilstrekkelig luft rundt seg.

Den nye Regjeringsparken viser gevinsten av nettopp å ta bort Y-blokka.

I løpet av forsommeren skal juryen bestemme seg for hvilke av de sju forslagene som går videre til en slags regjeringskvartals-duell. Da får vi også vite hvem som har tegnet hvilke av de sju forslagene. Inntil da kan arkitekt-kyndige more seg med å gjette på hvem som har tegnet hva.

Til høsten er det hele avgjort. Og går alt som mange håper, så åpner det første nye bygget i det nye regjeringskvartalet i 2023.

Se presentasjonen av forslagene på NRK.no