Hopp til innhold
Kronikk

Se ting fra to sider

Hva vil vi ha? Hva har vi lyst til? Vi gjentar oss selv til det kjedsommelige, men ofte uten noe særlig suksess.

Solfrid Fjell

En som opplever å bli lyttet til, vil ofte bli mer mottakelig for å lytte etterpå, skriver kronikkforfatteren. Her avbildet i forbindelse med sin doktorgrad på mekling.

Foto: Elisabeth Tønnessen

Vi trenger innsikt og noen gode grep for å håndtere vanskelige, relasjonelle situasjoner.

Faktisk kan vi lære mye av NRKs julekalender «Månetoppen» og traktaten mellom rødnisser og blånisser: «Hvis alle ser alt fra to sider, blir det ingen uro og ingen strider.»

Ordtaket har gyldighet langt ut over julekalenderen i barne-TV.

Vi må lytte på ekte, ikke bare «latelytte».

Hvis vi alle tar med oss kjernen i dette inn i det nye året, så tror jeg det ville kunne dempe konflikter i mange hjem, både knyttet til høytider spesielt, men også i relasjoner generelt.

Kommunikasjon er krevende, og forskning viser at «feil» eller uheldig kommunikasjon er en viktig årsak til mange konflikter. En viktig utfordring er nemlig at vi typisk er altfor opptatt av oss selv og hva vi ønsker. Vi «glemmer» å høre etter hva som er viktig for den eller de andre vi er i relasjon med.

For å kommunisere godt, er det minst to biter som må være på plass.

Vi ser bare på én side, nemlig vår egen. Hva vil vi ha? Hva har vi lyst til? Vi gjentar oss selv til det kjedsommelige, men ofte uten noe særlig suksess.

Vi konkluderer raskt med at den andre ikke respekterer oss, og bruker gjerne enda mer dramatiske virkemidler for å bli hørt.

Vi roper høyere.

Vi gjør enda mer av det som ikke virker.

Og hvordan ser egentlig verden ut fra den andre siden? Har du virkelig forsøkt å se alt fra to sider?

Vi gjentar oss selv til det kjedsommelige, men ofte uten noe særlig suksess.

Partneren din vil nemlig ofte fortelle samme historie. Gang på gang har han forsøkt å forklare hva han vil ha. Og han blir heller ikke hørt. Diskusjonene ender med høylytte toner. Og likner til forveksling den forrige diskusjonen. Etter hvert kamp om det meste. Og kanskje ender det med brudd i relasjonen.

For å kommunisere godt, er det minst to biter som må være på plass. Det må både være én som forteller – og en som lytter til det som blir sagt. Og vi må lytte på ekte, ikke bare «latelytte».

Når vi lytter engasjerer vi oss i den andre, vi forsøker å sette oss inn i hva som egentlig er viktig for den andre. Vi bruker oppfølgingsspørsmål, og vi oppsummerer, så vi er sikre på at vi forstår det som blir sagt.

Vi ser bare på én side, nemlig vår egen.

Vi er til stede, og ser ikke på mobilen eller tenker på hva vi selv skal si når den andre er ferdig med å snakke. Dette kalles for aktiv lytting.

Noen ganger behøver vi hjelp for å få dette til.

Parter som havner i låste konflikter, har gjerne ikke lyttet til hverandre på lenge. De ser ikke alt fra to sider. De ser bare seg selv. I konflikter snakker vi gjerne om de døves dialog.

Partene er på send og ikke på mottak.

I den verdenskjente forhandlingsboken «Fra nei til ja», er et klokt forslag at vi skal «gå til balkongen» for å få et overblikk i opphetede situasjoner.

Det betyr egentlig å evne å trekke pusten for å klare å tre ut av egne følelser, og sette oss inn i hvordan den andre tenker.

Dette er vanskelig, men nyttig.

Noen ganger trenger vi en tredjepart, en mekler, for å få «lyttehjelp» i slike situasjoner. Kanskje fra familiekontoret, eller hvis konfliktene eskalerer inn i domstolssystemet kan mange saker håndteres ved rettsmekling.

Vi gjør enda mer av det som ikke virker.

Mye kan vi imidlertid klare selv, hvis vi bare vet hva vi skal gjøre. Nysgjerrighet hjelper. Hva handler dette egentlig om? Vi sier ofte bare hva vi vil ha, men vi sier ikke hvorfor det er viktig for oss. Når fokuset er på krav, blir løsningene fort enten eller.

Hvis vi klarer å lytte etter hva den andre egentlig trenger, er det lettere å finne gode løsninger som integrerer begges interesser eller behov.

Men da må vi spørre «hvorfor» det? Fortell meg mer slik at jeg kan forstå deg!

«Men jeg vet jo hva hun (eller han) kommer til å si», er det mange som sier. Spørsmålet er om du egentlig vet det, eller i hvert fall om du vet hva som ligger bak ordene.

Vi trenger innsikt og noen gode grep.

En kjærlig undrende tilnærming til hverandres uttalte krav kan være en fin start på det nye året. Vi kan øve oss på dette hjemme i det små, ved å spørre videre og interessere seg for hva den andre sier. Og ved å starte med å lytte, og la den andre få plass, vil den andre også ofte bli mer mottakelig for å lytte tilbake.

Vi speiler hverandre.

En som opplever å bli lyttet til, vil ofte bli mer mottakelig for å lytte etterpå. Slik kan vi ta tur og få utforsket hvorfor det har blitt så vanskelig. Bruk gjerne Månetopptraktaten som en veiviser for kommunikasjon i det nye året:

Hvis alle ser alt fra to sider, blir det ingen uro og ingen strider.

Lykke til og godt nytt år!