Jensens balanse

Da Per Sandberg gikk hodestups og forelsket ut av statsrådskollegiet og Frp-ledelsen på et persisk teppe, visste Siv Jensen at den andre nestlederen, Ketil Solvik-Olsen, snart skulle sette politiker-karrieren på pause.

Da hun selv, for enkelte kontroversielt, løftet frem Sylvi Listhaug som nestlederkandidat, visste bare hun og noen få andre at hun snart skulle få en mulighet til å gi opprykk til et annet nestlederemne, Jon Georg Dale, om kort tid.

På ulik måte har Jensen nå pekt på både primærstandpunkt-Listhaug og pragmatiker-Dale. Hun har åpnet for Listhaug som konstituert nestleder. Da Jon Georg Dale fredag ble flyttet fra landbruksdepartementet til samferdsel, ble han også løftet opp i den formelle rangordningen i regjeringen: Han overtok Solvik-Olsens plass som nummer to blant Frp-statsrådene. Dessuten er det i seg selv en langt viktigere rolle, strategisk og politisk, for en Frper å være samferdselsminister enn landbruksminister.

I tillegg ser selvsagt også Jensen at Solvik-Olsen er mer enn klar for et comeback. I oktober 2021 er det fullt mulig at Solvik-Olsen er Frp-nestleder innvalgt på Stortinget, ja kanskje også statsråd. Og dermed en opplagt partilederkandidat om Jensen selv skulle gå av.

Selv Erna Solberg var tydelig på at hun sa på gjensyn, ikke farvel, til Solvik-Olsen.

Ledervalget etter Siv Jensen vil ikke bli et valg mellom Listhaug og Dale. Det vil være et valg "for eller mot" Listhaug. I begge scenarioer gjør Solvik-Olsens politiske profil og kommunikative evner ham til en perfekt og samlende partilederkandidat.

Solvik-Olsen er ikke mer pragmatisk styringspolitiker enn at han samtidig forstår og går hjem hos dem i partiet som tviler på at makt alltid er riktig middel. Som samferdselsminister har han levert så godt at han er elsket i hele partiet og respektert langt utenfor det. Det lave antallet spørretimespørsmål til ham og unødig hakking fra opposisjonen har lenge vært sett på som et stilltiende klapp på skulderen også fra de mest argeste politiske motstanderne.

Solvik-Olsen leser grasrota godt og skjønner partielite-mekanismene.

Nå flytter han til USA et år, men minner selv partiet på at han kun er en Facebook Live-sending unna norsk politikk. Når Sylvi Listhaug ventelig blir konstituert som nestleder etter Sandberg mandag, kan Frp altså sitte med én eksstatsråd som gikk av etter et Facebook-innlegg, og én eksstatsråd i eksil med Facebook Live-sendinger, som nestledere på kort sikt.

Et annet alternativ er to politiske motsetninger fra samme fylke som nestledere: Sylvi Listhaug og Jon Georg Dale er begge fra Møre og Romsdal. Dersom også Dale løftes inn i partiledelsen, vil mange ideologer og kompromissvillige styringspolitikere i Frp juble. Dem er det flere av enn det var i 2012, for å si det forsiktig.

De har også mer selvtillit internt i partiet enn de før har hatt. De som setter liberalistisk økonomisk politikk og deregulering av lovverk som langt viktigere enn innvandringsmotstand. De som ser at et Frp over 15 prosent er avhengig av urban velgervekst og flere kvinnelige velgere.

De som tror hardliner-budskap, primærstandpunkt og innvandringspolitikken ikke er nok for å sikre et Frp av betydning. De som mener Sylvi Listhaug tar for hardt i. De finnes også internt i partiet. For dem er Jon Georg Dale ikke bare en fremtid, men så absolutt også en nåtid.

Det er i dette landskapet Siv Jensen må balansere for å bevare kontroll og et samlet parti om regjeringsprosjekt og partisjel. Som ledere flest, må hun også se at det å sikre etterveksten er en viktig del av en ledergjerning. Uansett når behovet for en etterfølger måtte gå fra å bli teoretisk til nødvendig.

Jensen løfter også frem Bård Hoksrud, på papiret erstatter han Dale som landbruksminister. På mange plan erstatter han også Per Sandberg som Frp-rørsla sin mann i apparatet. Få har kjørt så mange kilometer i Norge for å se Frp-lokallag i øynene som de to. Få går så hjem hos dem som savner opposisjonsfriheten, som de to. Hoksrud er samtidig lojal mot Jensens regjeringsprosjekt og har allerede erfaring fra regjeringsapparatet som statssekretær.

Noe ulikt andre posisjoner Hoksrud har hatt i sin karriere, må han nå utnytte et ganske begrenset politisk handlingsrom, med minimal mulighet til å insistere på Frps primære standpunkt. Det er en ny hverdag for han som har snakket om helse, eldreomsorg og samferdsel med store, gjenkjennelige Frp-bokstaver.

Landbrukspolitikken er som saksfelt nytt for Hoksrud. Han må forstå sektoren og interesseorganisasjonene må bli kjent med en ny statsråd. Like brå blir ikke overgangen for olje- og energiminister Kjell-Børge Freiberg. Den tidligere Hadsel-ordføreren har både styrt og oljeivret i et Høyre-, Venstre- og Frp-samarbeid lokalt. Fagpolitisk har han vært statssekretær i departementet han nå skal lede under begge sine Frp-forgjengere. Der forgjenger Søviknes elsket å fremprovosere kontrastene i oljedebatten for å snakke Frp-politikk i valgkampen, blir det spennende å se hvilken linje Freiberg legger seg på med sin regionale forankring og regjeringsplattformen som styringsgrunnlag.

Frp-laget i regjering endres oftere enn ideelt er, men denne gangen kan det se ut som om Siv Jensen har klart å gjøre det beste ut av situasjonen likevel.