Noe vesentlig mangler

GARDERMOEN/OSLO (NRK): Det er ikke gjennomslagene som er fraværende. Det er noe mer vesentlig enn som så.

Landsstyremøter om regjeringsforhandlingene.

Valgnatten i september 2021 får vise om firkløveret har lykken med seg, skriver politisk kommentator Lars Nehru Sand.

Foto: Terje Bendiksby / NTB scanpix

Firkløveret er en sjelden blomst, mer uvanlig enn trekløver. Man vet ikke helt om fire-bladsvarianten kan skyldes genetikk og/eller ytre miljøfaktorer.

Norges første firepartiregjering siden 1971 stod der så overtydelig som et fornuftssamarbeid. Et felles prosjekt og allmenn begeistring manglet.

I Venstre som gikk enstemmig inn i regjering for ett år siden, har nå prosjektet mindre oppslutning og sju stemte mot. Til sammen 13 motsatte seg endringene i abortlovgivningen.

I KrF var jo nær halve partiet i utgangspunktet mot at forhandlingene skulle starte. Når resultatet var klart stemte 17 mot og 19 for.

Å enes om en regjeringsplattform er vanskelig nok i utgangspunktet. Man må gi og ta, finne kompromiss, unne hverandre gjennomslag og gi seg på egne prioriteringer. Da er en felles entusiasme og begeistring i bånn et godt fundament. På Gardermoen torsdag kveld var det mangelvare.

Hvetebrødsdagene

Det krevende for et regjeringsprosjekt er alle hverdagene, alle krisesakene, alle presseoppslagene, alle uventede utfordringer som må løses hver eneste dag man er på vakt. I sådanne stunder er behovet for en felles forståelse, allmenn begeistring og gjensidig respekt ekstra viktig. Hvis nivået på de beste dagene ikke er høyere enn det vi så i dag, er det et varsel for hvor lavt det kan bli på de dårligste dagene. Samholdet kan bli et problem for regjeringsprosjektet frem mot stortingsvalget i 2021 når det naturlige målet er gjenvalg.

For de fire partiene er både tid og penger en mangelvare, sammenlignet med en normal regjeringsplattform som gjelder for en hel stortingsperiode. Nå er det bare to statsbudsjett igjen før stortingsvalget til å få gjennomført store prosjekt, spesielt for KrF og Venstre. Og det i en tid hvor det økonomiske handlingsrommet blir mindre.

Splittelsen total, tross gjennomslag

KrF er vel så splittet som på landsmøtet 2. november i fjor. Selv når flertallet har staket ut en kurs, partiet har fått gjennomslag i forhandlinger, er KrF fortsatt delt på midten. Ved inngangen til regjeringstilværelsen. Det er oppsiktsvekkende og uvanlig. Et helt parti skal i utgangspunktet drive valgkamp for denne regjeringen i 2021, det kan da ikke bli annet enn halvhjertet. Paradoksalt nok er det taperens skyld. Det var Hareide som satte i gang det hele for 110 dager siden.

KrFs splittelse er oppsiktsvekkende og uvanlig

Lars Nehru Sand, politisk kommentator i NRK

KrF fikk, som ventet, ikke sitt store abort-gjennomslag. Samtidig var det umulig for KrF å bryte forhandlingene på dette punktet, det ville gitt partiet et stempel det selv ikke ønsker. At man i stedet fikk gjennom nemndbehandling ved fosterreduksjon, abortforebyggende tiltak og støtte for foreldre med barn med særskilte behov er altså et tilstrekkelig plaster på 2C-såret.

Likevel: Det blir ikke særlig færre aborter med denne endringen. Det må jo ha vært målet, uavhengig av juridisk og politiske virkemidler.

Det store gjennomslaget og prosjektet for KrF er en omfattende barnereform, med sterk bruk av offentlig sektor. Antakelig tiltak flere partier på venstresiden kunne trykket til sitt bryst, i det minste gitt KrF i bytte mot andre gjennomslag.

Det er ikke overbevisende enkelt å se de politiske gjennomslagene som KrF ikke kunne forhandlet seg til med Senterpartiet og Arbeiderpartiet.

Borgerlig, med en dæsj barn, klima og distrikt

I økonomisk politikk fremstår den politiske plattformen som ganske blå og borgerlig, tatt i betraktning at dette er andre gang regjeringen utvides med et sentrumsparti.

I den grad det er noe tydelig sentrumsprofil, er det noe vilje til å bruke staten til barne- og familiepolitikk og klimapolitikk og bittelitt distriktspolitikk. Liberaliseringen av landbruk og fiskeri er for eksempel annerledes enn de foregående Solberg-plattformene. Samtidig er det langt unna noe Senterpartiet kunne regjert på.

Da KrF gikk ut av Bondevik 2-regjeringen var det nettopp skattekuttene og den økonomiske politikken mange i KrF mente hadde vært det vanskeligste å svelge. Slik kan det bli igjen.

Godt forhandlet av Frp, selv om «tullepartiene» fikk sitt

Frp er kanskje det partiet som i konkrete gjennomslag, små og store, har utnyttet best flertallsmuligheten regjeringsutvidelsen gir dem.

Som leder for et fløyparti har Jensen fått en rekke gjennomslag det ikke er flertall for i Stortinget i utgangspunktet. Da gjør det kanskje mindre at Frp har gitt det noen av dem kaller tullepartiene, sitt.

Frp har fått en rekke gjennomslag det ikke er flertall for i Stortinget i utgangspunktet

Lars Nehru Sand, politisk kommentator i NRK

Siv Jensen kunne hente tilbake taxfree-ordningen slik den var før stortingsflertallet endret den før jul. Hun fikk senket bompengesatsene, hindret økning i drivstoffavgiftene, senket eiendomsskattene. I tillegg fikk Frp fortsatt ordningen med statlig finansiert eldreomsorg som ingen andre partier er opptatt av.

Mest mål, minst virkemidler

Regjeringen Solberg

Siv Jensen (Frp), Erna Solberg (H), Trine Skei Grande (V) og Kjell Ingolf Ropstad (KrF) legger frem den fremforhandlede regjeringsplattformen.

Foto: Gunhild Hjermundrud / NRK

Venstreleder Trine Skei Grande er mest fornøyd med at det nasjonale klimamålet er skjerpet. Det er riktig at dette er viktig klimapolitikk, men det er nok et eksempel på at det er enklere med mål enn virkemidler i klimapolitikken.

Hverken i oljesektoren eller samferdselssektoren er det betydelige endringer i dagens politikk

Lars Nehru Sand, politisk kommentator i NRK

Hverken i oljesektoren eller samferdselssektoren er det betydelige endringer i dagens politikk, selv om økt CO₂-avgift og fortsatt elbilfordeler er et Venstre-avtrykk. Innen begge sektorer hadde Venstre vesentlig sterkere krav som altså ikke innfris.

Et liberalt gjennomslag av betydning for mange i Venstre at rusreformen ikke måtte ofres til KrF. Venstreavtrykkene var større i Jeløy-plattformen enn i denne plattformen, og partiet ser ut til å ha brukt mye forhandlingskapital på å bevare disse, fremfor å få nye.

Erna Solberg har denne uken vist stort politisk lederskap og samlet borgerlig side i norsk politikk for første gang så lenge disse fire partiene har eksistert samtidig. Det er en bragd.

Så da stod de altså der:

Solberg, Jensen, Grande og Ropstad.

Valgnatten i september 2021 får vise om firkløveret har lykken med seg.