På 20 år har nordmenn blitt dobbelt så tjukke. 1 million nordmenn lider av fedme, hele 23 prosent av befolkningen. Hvert år dør det 3200 personer av sykdommer forårsaket av fedme.
Fedmeepidemien vokser raskere i Norge enn i våre naboland. Å forebygge sykdommer er viktig og godt etablert når det gjelder dødelige sykdommer i Norge, men ikke når det gjelder fedme. Det må vi få en endring på.
Hvis ikke myndighetene iverksetter effektive mottiltak tyder tallene på at nordmenn bare vil bli enda tjukkere i årene som kommer. Som bransjedirektør i Virke aktiv helse møter jeg hver uke både de som lider av fedme, og de som forsøker å stoppe den.
For en tid tilbake var jeg på besøk hos Avonova, som behandler personer med sykelig overvekt. Her møtte jeg Lisa (30) som var i sin tredje av ni behandlingsuker. Hun fortalte at veien til rettighetsbasert fedmebehandling var tung og lang.
Etter mange år med overvekt bestemte hun seg for å spise seg opp i vekt, slik at hun bikket 40 i BMI. Hvis man er under 40 i BMI, er man nemlig ikke tjukk nok til å få behandling for overvekt. At folk må legge på seg for å få hjelp, forteller meg at noe er riv ruskende galt.
En Menon-rapport forteller at fedmeepidemien koster det norske samfunnet 68 milliarder kroner hvert eneste år.
Videre konkluderes det med at det offentlige tilbudet til de som lider av fedme er for dårlig. Resultatet er at sosiale helseforskjeller forsterkes.
Dersom du bikker 31 i BMI, får du ikke helseforsikring. Men dersom man bikker 40 i BMI dekker staten både fedmeoperasjon, vektreduserende medikamenter og opphold på rehabiliteringssentre.
Det gir absolutt ingen mening å bruke store summer på dyr behandling, i stedet for billig forebygging på et tidligere stadium.
De fleste overvektige har en BMI på mellom 31-40, og får ikke hjelp med mindre lommeboken også er tjukk. Faktisk er 36 prosent av alle fedmeoperasjoner betalt fra egen lomme, og klinikkopphold koster rundt 200.000 kroner for dem som har råd.
Dette bidrar til å styrke de sosiale forskjellene relatert til fedme – vi vet fra før at lidelsen i størst grad rammer de med lav inntekt og folk i distriktene.
Fedme gir store fysiske skader, men lidelsen har også en psykisk dimensjon. Jeg hører ofte overvektige fortelle hjerteskjærende historier om systematisk stigmatisering, diskriminering og trakassering.
En ung jente som er i behandling, fortalte nylig en historie som gjorde inntrykk. Under en treningstur på sykkel valgte en bilist som kjørte forbi henne å sveive ned vinduet og skrike: «Du har ikke noe på den sykkelen å gjøre! Kom deg av den!». I tiden etterpå var det selvsagt lite fristende å sette seg på sykkelen igjen.
Dessverre bekrefter forskningsrapporter at hun er et levende eksempel på hvordan det er normalt å behandle mennesker som lider av fedme. Forskningen viser faktisk at det er helt vanlig å stemple tjukke mennesker som dumme.
Virke aktiv helse krever at politikerne begynner å ta fedmeepidemien på alvor. Et tiltak som vil fungere forebyggende er å gi autorisert helsepersonell rett til å skrive ut resept på fysisk aktivitet og kostholdsråd til personer med over 25 i BMI. I tillegg bør det være opp til den enkelte om man ønsker veiledning hos frisklivssentral eller hos andre aktører.
Hvis vi satser på forebygging og hjelp til overvektige, kan vi stoppe fedmeepidemien. Men det krever politisk vilje, som vi ikke har sett frem til nå.
Jeg blir sint hver gang jeg møter fortvilte overvektige som ikke har fått hjelpen de skulle hatt. Neste gang jeg besøker en fedmeklinikk inviterer jeg gjerne helseministeren med meg, slik at hun med egne ører kan høre de fortvilte historiene
