Kommentar

Hun er best – og tilfeldigvis en kvinne

Kjerstin Braathen ble ikke toppsjef i DNB fordi hun er kvinne. Det har stor betydning.

Ny konsernsjef i DNB, Kjerstin Braathen

Kjerstin Braathens lange erfaring, inkluderende lederstil og faglige tyngde har sendt henne helt til topps i Norges største bank DNB, skriver NRKs økonomikommentator Cecilie Langum Becker.

Foto: Lise Åserud / NTB scanpix

Kjerstin Braathen (49) ble i dag pekt ut som ny konsernsjef i DNB – Norges største bank.

Dette er den andre kvinnelige toppsjefen i et norsk børsnotert selskap som er ansatt på svært kort tid. Den andre er Hilde Aasheim (61), som nylig tok over sjefsstolen i industrigiganten Hydro.

«Hvor viktig er det for det å være en god rollemodell for andre kvinner?»

Spørsmålet, og varianter av det, både fra NRKs reporter og journalister fra andre mediehus, går igjen. Hverken Braathen eller Aasheim virker spesielt imponert over medienes kvinnefokus. De har fått jobbene fordi de er rette personer for jobben, ikke fordi de er kvinner:

«Dette handler ikke om kjønn, men om kompetanse og egenskaper», sa Kjerstin Braathen til NRK torsdag.

Godt forberedt

Hun var godt forberedt på dette spørsmålet. Denne dagen skulle handle om Kjerstin Braaten, ny konsernsjef i DNB, ikke om Kjerstin Braathen, ny kvinnelig konsernsjef i DNB.

Hennes nåværende sjef, Rune Bjerke, støtter uttalelsen. Hennes kjønn har ikke hatt betydning for valget:

«Nei, overhodet ikke. Vi har en kvinnelig toppleder - som er best», sa Bjerke.

Lang karriere

Det har Braathen vist gjennom sin 20 år lange karriere i DNB, der hun startet som shippinganalytiker før hun beveget seg oppover i systemet frem til hun ble finansdirektør i 2017.

Som finansdirektør har hun jobbet tett med Rune Bjerke, og blitt løftet frem som en naturlig arvtager – blant annet gjennom at hun representerte DNB på World Economic Forum i Davos i januar.

Hennes lange erfaring, inkluderende lederstil, faglige tyngde og særlige interesse for finansteknologi blir trukket frem som viktige egenskaper for å lykkes i jobben helt øverst i Norges største bank.

Næringslivet henger etter

Det er dessverre fortsatt slik at næringslivet henger langt etter for eksempel politikken – der det er langt mer vanlig med kvinner på toppen. I intervjuer med kvinnelige partitopper er typiske «kvinnespørsmål» nå langt mindre vanlig.

Derfor kommer både Braathen og Aasheim sannsynligvis til å måtte tåle mange spørsmål knyttet til kjønn og karriere i mange år fremover, med god grunn.

Spørsmålene kommer til å komme helt til det er like vanlig med en kvinne helt på toppen i de største børsnoterte norske selskapene, som det er i politikken.

Mener kvinner velges fremfor menn

Men noe er i ferd med å skje, også i næringslivet. Det har blitt viktig å vise frem at mangfold er viktig. I enkelte tilfeller fører det til at kvinner som ikke er godt nok kvalifiserte blir valgt foran menn. Hevder enkelte.

«Du skal være rimelig godt kvalifisert som mann i disse dager, dersom du skal utkonkurrere en kvinne», sa en næringslivsmann til meg nylig.

Jeg har hørt varianter av den setningen utallige ganger.

Er hun kompetent nok?

Og den tvilen vil ligge der, også fremover. Fikk hun jobben fordi hun er kvinne? Er hun egentlig kompetent nok? Da jeg selv fikk jobben i NRK som økonomikommentator i fjor, hørte jeg flere ganger at «de kunne ikke ansatt en mann nå».

Derfor er det viktig å snakke om kjønn i dag, fordi DNB i ansettelsen av Kjerstin Braathen har skjøvet all tvil til side:

Braathen ble ikke valgt fordi hun er kvinne. Nettopp derfor har det så stor betydning.