NRK Meny
Kronikk

Gutter som snubler

Frafallet i skolen er først og fremst et gutteproblem. Guttene faller ikke bare ut av skolen. Altfor mange av dem ender opp som tidlig ufør. Slik behøver det ikke være.

Frafallet fra videregående er størst i nord

Dårlig psykisk helse er sterkt knyttet til frafallet i videregående skole, skriver kronikkforfatteren.

Foto: Hans Andreassen / NRK

Stadig flere gutter rapporterer om symptomer på depresjon. I tillegg er det sannsynligvis store mørketall. Det kan være gutter som gjemmer seg på gutterommet eller i en destruktiv kameratgjeng, og som har mistet tilliten til foreldre, lærere og andre voksne som kan hjelpe dem.

Mange gutter er skadeskutte etter år med bebreidelser og irettesettelser

Det er ingen nyhet at gutter snubler og gjør feil på veien inn i voksenlivet. Det oppsiktsvekkende er at samfunnet ikke plukker dem opp før.

Skyhøye, unødvendige kostnader

Dårlig psykisk helse er sterkt knyttet til frafallet i videregående skole, som rammer hver tredje gutt. Dårlig psykisk helse er også den dominerende årsaken til at dobbelt så mange gutter går rett over på uføretrygd i dag som for ti år siden, og til at selvmord er den vanligste dødsårsaken blant gutter.

De menneskelige og samfunnsøkonomiske kostnadene ved dårlig psykisk helse er skyhøye. Og dessverre ber gutter i liten grad om hjelp mot sine psykiske problemer. Når de kontakter meg som fastlege, er begrunnelsen i ni av ti tilfeller fysiske plager.

Guttene blir låst inne i problemene sine

Ønske om å lykkes

Men når jeg først får dem i tale, og får lyttet gjennom alle historier om skuffelser og nederlag, opplever jeg unge mennesker med et sterkt ønske om å lykkes.

Veien fra barskhet til gråt er kort, mens gapet mellom nederlag og mestring synes uoverstigelig. Mange gutter er skadeskutte etter år med bebreidelser og irettesettelser fra voksne. De mangler håp. Det er ingen god plattform å bygge videre på.

Mange foreldre forteller meg om møter med skole, med pedagogisk-psykologisk tjeneste, helsetjenesten og arbeids- og velferdsforvaltningen, møter som bare gir dem en følelse av at guttene blir låst inne i problemene sine.

Selvmord er den vanligste dødsårsaken blant gutter

Tidlige forebyggende tiltak

Gutters problemer kan begynne allerede i barnehagen. Med erfaring og kunnskap om barns utvikling og et godt samarbeid med foreldrene, burde det være mulig å oppdage disse guttene mye tidligere. Heldigvis finnes det dem som kan takke en kompetent førskolelærer eller lærer for at en uheldig utvikling ble stoppet.

Ikke alle er like heldige. Utallige er de voksne pasienter i min praksis som relaterer psykiske vansker til dårlig oppvekstmiljø, alvorlige hendelser tidlig i livet og manglende støtte fra voksne. Negative opplevelser i barndommen kan fort forstyrre skolegangen og gi faglige hull, som igjen fører til dårlige skoleresultater, mistrivsel og mangel på motivasjon.

Det oppsiktsvekkende er at samfunnet ikke plukker dem opp før

Når utvikling er vanskelig å snu

Når gutter mistrives i skolen og får dårlige skoleresultater, får de også færre muligheter på arbeidsmarkedet. Misforholdet mellom interesser og egentlige evner og det de får tilbud om av utdannelse og yrke, kan være noe av årsaken til at flere gutter blir deprimerte. Og depresjon kan igjen føre til tidlig uførhet.

Å få tak i gutter som snubler, er ikke lett. I gutterollen er det lite rom for svakhet. Ender man i tillegg i bunn av kamerathierarkiet, er det mange dører som lukker seg. Da er det fristene også å stenge døren inn til gutterommet og heller vinne kamper og respekt i den virtuelle verden.

Basaglias ideer er høyst aktuelle også i Norge

Ingen blir friske av kortvarige behandlinger, samtaler med skiftende saksbehandlere i NAV eller praksisplasser hvor den unge utelukkende er gratis arbeidskraft og tellende aktivitet i saksbehandlerens produksjonsregnskap. Praksisplasser i bedrifter må alltid bygge på en realistisk plan, kunnskap, god og kontinuerlig støtte, reell motivasjon og reelt håp. Det er dette vi finner i den italienske byen Trieste.

Vellykket italiensk modell

I Trieste gjennomførte den visjonære psykiateren Franco Basaglia og hans støttespillere i 1970-årene en radikal reformprosess. Reformprosessen la grunnlaget for en nasjonal psykiatrireform i 1978. I reformen er tilbakeføring til arbeidsliv et sentralt mål.

Jeg mener at Basaglias ideer er høyst aktuelle også i Norge.

Modellen vil kunne gi håp til gutter i vårt land som snubler i starten

En hovedfaktor for suksessen i Trieste er den lokale forankringen. Forskningen og utviklingen av strategier er utført av mennesker som selv deltar i det praktiske arbeidet. Guttene som sliter, og tjenesteyterne lager sammen en ettårig plan. Motivasjon står sentralt i arbeidet, og hver enkelt gutt får tett og kontinuerlig oppfølging av kompetente fagfolk.

Majoriteten er på plass i arbeidslivet etter ett år. En mindre andel må også ta i bruk et år nummer to.

De skandinaviske modellene er ikke bærekraftige

Italia har flere ganger blitt rangert blant de tre beste i verden hva gjelder psykiske helsetjenester, på tross av at de økonomiske rammene er beskjedne sammenliknet med norske forhold. Det er derfor ikke uten grunn at den italienske psykiateren og lederen for psykiatritjenesten i Trieste, Bruno Norcio, for noen år siden hevdet at de skandinaviske modellene ikke er bærekraftige.

Triestemodellen er effektiv og samfunnsøkonomisk bærekraftig. Modellen vil kunne gi håp til gutter i vårt land som snubler i starten.