Denne kronikken er et svar til «Fortell pasientene at kreftceller elsker sukker!», av kostholdsekspert Fedon Lindberg og brystkreftpasient Lisbeth Pettersen.
Kaffe gir deg kreft. Eller, det burde i hvert fall gi deg kreft. I brente kaffebønner er det nemlig over 1000 ulike kjemiske forbindelser, og av de rundt 30 som er testet så langt, har over 20 vist seg å være kreftfremkallende i dyrestudier.
Det er flere kreftfremkallende stoffer i én kopp kaffe, enn potensielt kreftfremkallende sprøytemidler i et gjennomsnittlig amerikanske kosthold over et helt år.
Og det er rundt 1000 kjemikaler i kaffen som ennå ikke er testet.
Bare farlige i store doser
Men vent litt. Hvis kaffe inneholder så mange farlige stoffer, hvorfor er det ikke forbudt?
Årsaken er at disse stoffene bare er farlige når de gis til dyr i de maksimalt tolererbare doser.
Menneskekroppen har derimot mekanismer som gjør at den håndterer disse kjemikaliene i lavere doser helt uten problem.
Kaffe er helt ufarlig. Ja, kaffe kan muligens til og med beskytte oss mot enkelte typer kreft.
Spesialdietter virker mot sin hensikt
Fedon Lindberg og Lisbeth Pettersen skriver i en kronikk på NRK Ytring at det stadig kommer «ny forskning som viser sammenhenger mellom kosthold, livsstil og kreft, både når det gjelder forebygging og tilleggsbehandling».
De etterlyser at norske kreftleger i større grad må fortelle pasientene sine om dette.
Mye tyder på at sannheten er den motsatte. Jo mer vi forsker på sammenhengen mellom kosthold og kreft, dess mindre klar sammenheng finner vi at det er - så lenge man spiser et balansert kosthold noenlunde i tråd med myndighetenes anbefalinger.
Alle spesialdietter og tilskudd viser seg som regel over tid å virke mot sin hensikt.
Kosttilskudd har ingen positiv effekt
La oss ta for eksempel antioksidanter. Det er opplest og vedtatt at det er sunt. Antioksidantene «nøytraliserer» såkalte «frie radikaler», som kan bidra til å ødelegge celler.
Det skal være svært gunstig for helsen. Men teorien er ikke alltid like ryddig i praksis.
I senere tid er det publisert en rekke store, gode studier som har vist at tilskudd av antioksidanter slettes ikke har noen positiv helseeffekt. Tvert i mot kan det øke dødeligheten.
Det har seg nemlig slik at de frie radikalene ikke bare er til skade. De er en del av vårt immunforsvar, og bidrar blant annet til å bryte ned også kreftceller.
Når vi inntar mye antioksidanter, hemmer vi nettopp de mekanismer som skal beskytte oss mot farlige celler.
Vanskelig å forutse
Her er vi ved poenget: Selv om noe ser ut til å ha en effekt på mikronivå, f.eks. kaffe-kjemikalier eller antioksidanter, så er sannheten ofte annerledes på makronivå.
Kroppen vår er en kompleks biokjemisk suppe. Det er vanskelig å forutsi resultatet av alle komplekse prosesser i menneskekroppen når man utfører tester bare i cellekulturer eller i små gnagere.
I fjor ble det publisert en analyse hvor forskerne tok for seg 50 vanlige ingredienser fra en kokebok . Salt, pepper, mel, svinekjøtt, smør, tomater, poteter, nøtter, ost og så videre.
Deretter søkte de gjennom forskningslitteraturen for å finne studier som hadde sett på sammenhengen mellom ingrediensen og kreft.
Effekten omtrent lik null
Førti av ingrediensene var testet, og hele 72 prosent av dem hadde studier som viste en forhøyet eller redusert kreftrisiko.
Men nesten alle studiene hadde svært svake resultater, og når man analyserte studiene for den enkelte ingrediens i sum, fant man at effekten var omtrent lik null.
Med andre ord: Selv om du ofte kan lese i avisen at en ny studie har vist at matvare X beskytter mot eller øker risikoen for kreft, så er normalt effekten ubetydelig i praksis, og andre studier viser gjerne det motsatte.
Forveksler årsak og virkning
Lindberg er spesielt opptatt av sukker. Han peker at nobelprisvinner Otto Warburg allerede i 1924 oppdaget at kreftceller forbrenner mer glukose enn vanlige celler, noe som kalles «Warburg-effekten».
Ut fra dette konkluderer han med at sukker «mater kreftsvulster», og at man ved å redusere sukkerinntaket dermed kan «sulte kreftsvulstene». Dette resonnementet kan vi kalle «Warburg-hypotesen».
Men hypotesen er mest sannsynlig feil.
Kreftsvulster forbrenner riktignok mer sukker enn friske celler, men økt tilgang på sukker får ikke svulstene til å vokse mer. Kreftcellenes sukkersug er ikke med på å skape kreften. Det er bare en egenskap ved kreftcellene. Tilhengerne av Warburg-hypotesen forveksler altså årsak og virkning.
Igjen handler dette om problemet med teori og praksis, mikro og makro. For selv om Warburg-effekten er korrekt på mikronivå, finnes det ingen gode data som tyder på at denne effekten kan utnyttes til å styre utviklingen av kreft.
Kosthold viktig for velvære
Kosthold er viktig, og leger må være flinke til å passe på at alvorlig syke mennesker får gode kostholdsråd. Ikke fordi det påvirker kreftsykdommen direkte.
Det gjør det neppe. Men fordi det kan ha mye å si for generell velvære, opplagthet, tarmfunksjon og andre faktorer som påvirker livskvalitet.
Å gå ut slik Lindberg og Pettersen gjør, kan vanskelig sees på annet enn som en hån mot kreftsyke.
Det siste en alvorlig syk pasient trenger å høre er at de skal føle skyld overfor å kose seg litt. De skal ikke trenge å være redde for at et glass cola, et kakestykke eller en sjokolade bidrar til å «fôre kreften».
Legeråd bør baseres på vitenskap
Vi bør alle passe sukkerinntaket, som generelt sett er for høyt i befolkningen, fordi overvekt kan være en faktor som øker risiko for kreft på lengre sikt.
Hvis en lege oppfordre pasienten til å endre dietten drastisk for å redusere sukkerinntaket, kan det ha flere negative enn positive effekter på pasientens livskvalitet.
Legers helseråd skal være basert på god vitenskap. Å si at sukkeret direkte stimulerer kreftsvulster, finnes det ikke solide data som underbygger i dag.
