Ber­genserne gikk bananas

BERGEN (NRK): Året var 1998. Bergljót Jónsdóttir hadde nettopp gjort noe forferdelig. Akkurat hvor forferdelig, skjønte hun neppe ikke selv.

Islenderen var på den tiden direktør for Festspillene i Bergen. I et anfall av inspirasjon bestemte hun seg for å feire hundreårsjubileet for Edvard Griegs egen musikkfestival ved å legge inn mer Grieg-musikk i åpningsseremonien. Da måtte noe gå ut. Det ble, blant annet, «Nystemten», som hadde blitt sunget taktfast under åpningen i over to tiår.

Bergen gikk bananas. På lederplass i Bergensavisen ble Jònsdottir oppfordret til å ha seg ut av landet. Avisen kunne opplyse om at det nå gikk ukentlige ferger tilbake til Island.

Saken ble tatt opp i Stortingets spørretime. Og under åpningsseremonien, etter at Grieg hadde tonet ut og kongeparet hadde gått, reiste publikum seg og stemte rasende i med «Jeg tok min nystemte» mot den tomme scenen.

Som historiker Morten Hammerborg påpeker i sin bok «Bergenseren»: Ethvert angrep på «Nystemten» blir oppfattet som et angrep på Bergen selv.

Til sammenligning tegner årets festspill til å bli skuffende fredelige. I Bergen er det strålende sol og struttende rododendron. På Torgallmenningen ble «Nystemten» behørig avsunget på onsdag, av barn og borgere i T-skjorte, musikkstudenter og publikum.

Men basketaket fra 1998 viste frem noen av spenningene som til enhver tid ligger og ulmer under Festspillene. Festspillene er en enorm oppvisning i musikk og scenekunst, som forventes å lokke store internasjonale navn til å komme.

Den legendariske dirigenten Herbert von Karajan og operastjernen Cecilia Bartoli er blant tidligere gjester. Samtidig forventes festspillene å være tungt bergenske, forankret i kulturen her og i byens mange og gamle tradisjoner. Hvis programmet preges for mye av uinteresserte globetrottere som stikker innom som et ledd i en evig europaturné, blir det murring.

Festspillene må også bale med paradoksale forventninger. De skal levere på høyeste kunstneriske nivå. Samtidig skal de være folkelige og tilgjengelige.

Oppå alt dette kom den skandaløse og mystiske avgangen til den forrige festspilldirektøren, danske Anders Beyer, i 2021. Det bortimot eneste som ble kjent, var at det dreide seg om en metoo-sak. Så smalt døren igjen og Festspillene nektet innsyn.

Det tok seg ikke så bra ut. Og den nye festspilldirektøren, komponist Lars Petter Hagen, fikk omdømmeproblemet fra Beyer-saken med seg i ryggsekken. I tillegg var han østlending, og gjorde det tidlig klart at han ikke kom til å flytte til Bergen. Hvordan skulle dette gå?

Vel, så langt går det nesten forbløffende harmonisk for seg. Årets program regnes som det første Hagen har ansvaret for helt selv, og er nærmest en oppvisning i diplomati.

Det gjelder ikke minst årets største happening, gårsdagens premiere på «Peer Gynt» i Grieghallen.

Dette var Ibsen og Grieg sammen, i nesten tre timer. Det skjer sjeldnere enn man kanskje skulle tro, gitt at både teksten og musikken er verdensberømt.

For de aller fleste teatre vil det nemlig være altfor ressurskrevende å stille opp med skuespillerensemble, kor, og fullt symfoniorkester. Men ikke hvis du er Festspillene i Bergen. Da kan du stille opp med bergensfilharmonien, 120 korister, fiolinist og festspillmusiker Ragnhild Hemsing, og tunge skuespillernavn.

De siste er riktignok hentet fra Nationaltheatret. Det kan sikkert sees på som en liten provokasjon. Men det er hyggeligere å tenke på det som en olivengren, et stykke forbrødring mellom øst og vest. «Peer Gynt» skal da også spilles i Oslo til høsten.

Også resten av programmet er preget av ganske snedige møter mellom det gamle og det nye. Unge solister fra flere kontinenter kaster seg over den klassiske musikkens kanon. Pianisten Pierre -Laurent Aimard bygger broer mellom 1600-tallet og det 20. århundre gjennom nytolkningene sine.

Telavågtragedien i 1942, der et lite fiskevær ble lagt øde av de tyske okkupantene, blir gjenfortalt i et nytt musikkverk. Vivaldi spilles på hardingfele.

To kvinnelige, bergenske komponister som virket ved forrige århundreskifte, Inger Bang Lund og Borghild Holmsen, hentes frem. Og i gatene i Bergen sentrum skal det være kunstinstallasjoner og forestillinger.

Mye Bergen, mye utlandet, og bitte litt Norge. Mye fortid, en del nåtid, og et lite snev av fremtid. Det er mulig å få med seg mye under Festspillene i Bergen, så lenge man aldri glemmer at utkikkspunktet er og blir Ulrikens topp, med en nystemt sitar i hånden.