Hopp til innhold

Vil redusere elgkollisjoner

Til tross for fareskilt, viltspeil og fargerike gevir er elgpåkjørsler et vedvarende problem langs norske veier. Nå kan studentforskning ved NTNU snu trenden.

Elg

Denne elgen måtte bøte med livet i møte med bil på riksvei 3 nord for Hurum i Hedmark.

Foto: Sannum, Tore / SCANPIX

– Jeg la merke til at mange tiltak blir iverksatt uten at antall kollisjoner blir redusert, sier masterstudent ved institutt for biologi ved NTNU Dennis Herfjord.

Dennis Herfjord og elgkjeven

Dennis Herfjord på Norsk Institutt for Naturforskning der veilederen hans for masteroppgaven holder til.

Foto: Ingun Tøndel / NRK

Nå utarbeider han en risikoanalyse om elgkollisjoner langs det norske veinettet.

Ved å se på terrenget langs veiene, elgbestand, fartsgrenser, veistandard og antallet biler som ferdes på norske veier, får Herfjord et oversiktsbilde av hvordan forholdene har vært på veinettet fra 2006 til 2011.

– Hvis det er en bestemt vei i Hedmark med mange elgkollisjoner, kan Statens vegvesen ved hjelp av denne analysen foreslå tiltak som passer for akkurat denne veien, for eksempel rydding av skog for å bedre sikten hvis det er tett med trær langs veien, sier Herfjord.

Millionkostnad for samfunnet

Hver gang en bil kjører på en elg koster det samfunnet 150.000 kroner, og kollisjoner mellom elg og bil koster til sammen 250 millioner kroner per år.

Årlig dør 2-3 mennesker i slike kollisjoner, over hundre blir skadet, og over halvparten av de omtrent 4000 elgene som får et ublidt møte med bil, dør av skadene.

I dag bruker Statens vegvesen fareskilt, luktstoff, viltspeil og fôring samt viltgjerder og siktrydding som tiltak for å hindre kollisjoner.

Elggevirer langs riksvei 3

– I kampen mot ulykker så prøver vi å komme fram til nye gode tiltak, sier sjef for trafikksikkerhetsseksjonen i Statens vegvesen, Kjell Seim.

Foto: Anne Næsheim / NRK

En evaluering fra Norsk Institutt for Naturforskning, NINA, tyder på at stasjonære elgskilt ikke har særlig effekt. Bilistene kjører like fort og ser seg ikke for.

Opptatt av nye gode tiltak på norske veier

Helgar Sætermo i Statens vegvesen håper denne forskningen vil gi dem nye ideer til utviklingen av tiltak, og sier de kan lære mye av en slik analyse.

Elgskilt på motorveien

– Kjører du den samme elgskiltede veien hver dag uten å se elg kan du fort miste respekten for fareskiltet, sier Helgar Sætermo i Statens Vegvesen.

Foto: Christian Nygaard-Monsen / NRK

Han mener at de tiltakene som vegvesenet allerede gjennomfører har effek, men at det er utfordrende å få bukt med tilfeldige møter mellom elg og bil.

– Det er vanskelig å si hvordan elgen vil oppføre seg og hvor den vil krysse veien, sier Sætermo.

– I Nord-Trøndelag tester vi nå Viltvarsleren langs E6. Vi har også økt fokus på siktrydding langs veien, og erfaringer og tilbakemeldinger fra publikum viser at dette har vært positivt, sier Sætermo.