Professor Morten M. Laane ved Universitetet i Oslo har i lang tid studert disse og andre lignende celler, fra både termitters og kakerlakkers tarmsystem. Han har gjort dette for å undersøke visse elementer i en dristig teori som den amerikanske biologen Lynn Margulis kastet fram allerede i 1967.
Har du spørsmål til Morten M. Laane, kan du få svar her på våre nettsider.
Samarbeid – ikke kamp
Margulis hevder at det er 'samarbeid' mellom organismene som har vært det viktigste utviklingshistoriske prinsipp, og ikke 'mutasjoner' eller 'individets kamp mot individet' som vi ofte hører om i evolusjonshistoriske utredninger.
Den amerikanske biologen argumenterer for at det er særlig i såkalt symbiotiske forhold at utviklingen har fått kraftige puff framover. Med andre ord; der hvor to eller flere organismer har funnet ut at et gjensidig partnerforhold er til stor gunst for de deltagende organismer.
Cellenes svinghår
Professor Laanes har, på sitt laboratorium i Oslo, særlig studert disse cellenes svinghår, som hjelper dem med å bevege seg. Ifølge Margulis er disse svinghårene blitt til ved at spesielle bakterier som lever i samme miljø som cellene, har festet seg til cellen, og gradvis blitt omskapt til svinghår. På den måten gir cellene husvære til bakterien, mens bakterien hjelper cellen til å bevege seg. Et ørlite mikrobiologisk eksempel på et, ifølge Lynn Margulis, et stort evolusjonshistorisk prinsipp.
SPØRSMÅL FRA ØYVIND BJERVE
Er dannelsen av celler med kjerne et eksempel på symbiose mellom to bakterier som har ført til den første celle? Er dannelsen av det første mitochondrium også et slikt eksempel?
Dersom så er tilfelle er det vel ingen motsetning mellom disse begivenhetene (symbiose) og Darwins utviklingslære, men snarere en forklaring på at evolusjonen har skjedd sprangvis.
SVAR FRA MORTEN M. LAANE
Når det gjelder cellekjernens opprinnelse er det noe uklart. Antakelig kommer den fra den ene partneren i den opprinnelige symbiosen og har utviklet seg gradvis. Mange andre orgneller, mitokondrier,flageller,basallegeme, kloroplast, kromosomcentromer er av endosymbiontisk opprinnelse. Moderne celler fikk først grunnlaget for å utvikle seg etter de første symbiosene. Ellers hadde livet i dag fremdeles vært representert av bakterier. Ved serielle symbioser oppsto grupper av mer moderne celler som Darwinistisk evolusjon senere har arbeidet med.
Darwinistisk evolusjon virker først og fremst på gennivå, ved symbioser kommer hele "genomer" sammen og samarbeider og lager "noe prinsipielt nytt.