NRK Meny
Normal

Mennesker elsket hunder også i steinalderen

Nye analyser av hundelevninger fra steinalderen tyder på at mennesker allerede da hadde hunder som kjæledyr, ikke bare som arbeidsdyr.

Alaskan malamute

Hunden kan ha vært også steinaldermenneskets beste venn.

Foto: kitty.green66 / Flickr

For om lag 14 200 år siden døde en sju måneder gammel hund i nærheten av dagens Bonn i Vest-Tyskland. Den ble gravlagt sammen med en mann i 40-årene og en kvinne i 20-årene.

Graven ble funnet i 1914 og er det eldste tilfelle vi kjenner der hund og menneske har blitt begravd sammen.

Til nå har forskere flest antatt at relasjonen mellom hund og menneske i steinalderen handlet om nytte. Vi gav hundene mat – og i bytte fikk vi hjelp med jakt, vakthold, transport og sengeoppvarming.

Men – kanskje var det emosjonelle båndet til hunden viktig også i steinalderen.

Det mener i alle fall et europeisk forskerteam, som nylig gjorde nye analyser av hundelevningene fra Bonn. De mener disse taler for at steinaldermenneskene så på denne hunden som et kjæledyr.

Details of Bonn-Oberkassel dog teeth

Analyser av tannskadene gjorde forskerne i stand til å se at hunden hadde vært svært syk i flere omganger i sitt sju måneder lange liv.

Foto: JÜRGEN VOGEL / LANDESMUSEUM BONN

Overlevde ved hjelp av omsorg fra mennesker

Tannanalyser viste at den gravlagte hunden hadde vært alvorlig syk i tre runder i løpet av sitt unge liv, trolig forårsaket av et virus som likner det vi i dag kjenner som valpesyke.

Virus av denne typen har ekstremt høy dødelighet. Forskerne mener det derfor er helt usannsynlig at hunden kunne overleve de to første rundene med sykdom uten intensiv pleie fra mennesker.

– Hunden var ung og syk, og av den grunn sannsynligvis også utrent. Den hadde dermed ingen åpenbar nytteverdi for mennesker, skriver forskerne i sin studie.

Trolig var det også en heller ubehagelig oppgave å pleie den syke hunden, i og med at virus av denne typen resulterer i heftig oppkast og diare.

– Vår hypotese er derfor at hunden ble pleiet ut fra medfølelse, uten en forventning om å få noe igjen, skriver forskerne videre.

De legger til at dette er det tidligste beviset på et bånd mellom hund og mennesker som kun er fundert i følelser – ikke nytte.

Med andre ord det første eksemplet på hund som kjæledyr.

Hällristningar i fält 255 vid Fossum, öst för Tanum tätort och E6, i Tanums kommun (Bohuslän)

Helleristninger av menn med hunder i Tanum kommune, vest i Sverige.

Foto: wikimedia commons

Hundegraver i Skandinavia

Forsker og arkeolog Birgitte Skar ved NTNU Vitenskapsmuseet synes ikke det er overraskende at studien finner bevis for rene emosjonelle bånd mellom hund og mennesker.

– Så lenge hunden har vært domestisert, må vi anta at relasjonen mellom hunder og deres eiere har vært svært nært, sier Skar.

Hun legger til at vi også i Skandinavia har funn som vitner om et tett bånd mellom hund og menneske i steinalderen.

– Ved Skateholm i Skåne er det gjort funn av elleve hundegraver fra eldre steinalder. De fleste viser spor av ritualer og gravgaver som er veldig like de man finner i menneskenes graver, forklarer Skar.

De eldste hunderasene

Vi er ikke helt sikre på når og hvor hunden ble til, kanskje skjedde det også flere steder samtidig. Det er imidlertid mye som tyder på at ulv ble avlet til å bli hund i de europeiske jeger- og sankersamfunnene for omtrent 32 000 år siden. Det betyr at hunden er det første dyret vi domestiserte.

Antagelig er det mye som skiller disse første hundene fra dagens hunder. Det er mye vi ikke vet om hundens avlshistorie, og utviklingen av hunderaser.

Genetiske analyser har imidlertid vist at noen hunderaser har eldre opphav enn andre. I 2004 undersøkte amerikanske forsker 85 hunderaser, og ni av disse ble identifisert som gamle raser.

Disse ni var Alaskan malamute, Sibirsk husky, Akita, Chow-chow, Shiba, Basenji, Afghansk mynde, Saluki og Shar pei.