Fant gravhaug med ny metode

Bli med verdt å vite på leting etter gravhaug

- Første denne metoden ble tatt i bruk innenfor arkeologien var i 2000. Den gir oss helt nye muligheter til å undersøke landskap for spor etter fortiden, sier arkeolog Ole Risbøl ved Norsk Institutt for Kulturminneforskning.

”Ser” gjennom vegetasjonen

Laseren kan oppdage høydeforskjeller i terrenget på bare et par centimeter, og på den måten avdekke ting som man ikke ser med det blotte øyet. I tillegg ”ser” den gjennom vegetasjonen, slik at for eksempel gravhauger som ellers skjuler seg under løvtrær, kan påvises.

I april i år ble metoden brukt til å kartlegge området rundt Gokstad utenfor Sandefjord. Det var i dette området at det sensasjonelle funnet av Gokstad-skipet ble gjort i 1880.

- Fortsatt er dette det største vikingskipet som noensinne er funnet. Gokstadskipet var også det første virkelig godt bevarte vikingskipet man fant, og fikk en stor betydning for vårt bilde av denne tiden i norsk historie, sier professor og arkeolog Jan Bill ved Kulturhistorisk museum i Oslo.

Spennende avvik

Da resultatet etter skanningen ble analysert, påviste forskerne raskt flere interessante avvik.

- Blant annet tydet mye på at det kunne ligge en eller flere hittil uoppdagede gravhauger i området, forklarer arkeolog Ole Risbøl ved NIKU.

I begynnelsen av september dro derfor Ole Risbøl, Jan Bill og Terje Gansum, leder for kulturarv i Vestfold fylkeskommune, ut i felten ved Gokstad, for å undersøke nærmere.

Som veiviser hadde de kartet som lidar-skanneren hadde tegnet opp for dem.

Fant gammel vei

Det første forskerne fant, var en såkalt hulvei.

- En hulvei er en slitasje i terrenget hvor det har vært mye ferdsel og trafikk, først og fremst fra ferdsel til hest. Hulveiene er viktige indikatorer for hvordan transportårene har vært i terrenget, og kan ofte hjelpe oss med å lese et gammelt kulturlandskap, sier arkeolog Ole Risbøl.

Hulveien de fant ved Gokstad, takket være lidar-skanningen, viste seg som en om lag én meter bred og 20-30 centimeter dyp forsekning i terrenget.

- Men vi kan ikke slå fast om denne hulveien har vært i bruk helt tilbake til vikingtid, sier Risbøl.

Gravhaug fra jernalder

Men noe av hensikten med vandringen i Gokstad-området var altså å finne hittil uoppdagede gravhauger fra vikingtid. Og takket være kartet fra laseren, traff arkeologene blink.

Inne i et tett skogholt, bare en drøy kilometer fra der Gokstad-skipet i sin tid ble ble gravd fram, nærmest snublet de over det som er en jernalderhaug.

- Den er veldig markert og fin. Det er ingen tvil om at dette er en gravhaug, slo arkeolog Ole Risbøl fast da han så den.

Haugen har en diameter på 10-12 meter, og er halvannen til to meter høy på det høyeste.

To store groper ned i haugen vitner om at noen har forsøkt å finne det som eventuelt lå inne i haugen.

Gravrøvere på ferde

- Dette er nok plyndringsgroper. Her har trolig noen vært på skattejakt, og jeg tror ikke det er mer enn kanskje rundt 20-30 år siden de var på ferde, sier Ole Risbøl.

Men fortsatt kan det ligge gamle gjenstander tilbake i haugen, tror forskerne.

- Det er lite sannsynlig at de som har gravd her, har funnet alt som opprinnelig ble lagt i haugen. Det ligger nok fortsatt gjenstander fra da haugen ble reist, sier professor Jan Bill.

Ny kultursti?

Selv om haugen verken er et spesielt spektakulært eller unikt funn, er Terje Gansum i Vestfold fylkeskommune fornøyd med fangsten.

- Dette er veldig artig, og viser at skanning fra fly gjør at vi finner hittil ukjente spor fra fortiden. Nå kan vi se for oss at haugen ikke lenger trenger å ligge så gjengrodd og borgjemt. Kanskje vi kan få anlagt en kultursti som går forbi haugen, sier Gansum.

I så fall vil gravhaugen, som kanskje kan være enda eldre enn vikingtid, igjen oppfylle sin opprinnelige funksjon:

Å minne de forbipasserende om at det her ligger det en svært mektig person gravlagt.