Flytrafikken truer miljøet

I flyeksosen er det nitrogenoksider (NOx). Når de slippes ut i atmosfæren, settes det i gang en kjemisk prosess – og det dannes ozon. I likhet med CO2 og vanndamp, er ozon en drivhusgass. For mye ozon skaper driv-huseffekt og kan bidra til global oppvarming. Selv om CO2 og vanndamp sørger for de største klimagassutslippene fra fly, er NOx-utslippene lumske fordi de ikke sprer seg i atmosfæren, men hoper seg opp lokalt. Mest aggressiv er ozondannelsen i det sjiktet av atmosfæren som ligger på 8.000-12.000 meter. Paradoksalt nok er det akkurat i denne høyden mesteparten av all flytrafikk foregår.

Vaskes ikke ut

Høyt oppe er luftmotstanden liten. Det er billig å fly her fordi flyene bruker mindre drivstoff. Men i den tynne, rene stratosfæren er det heller ikke skyer og regn som kan vaske luften ren for NOx.

- Akkurat i dette sjiktet blir ozonopphopningen spesielt kraftig på grunn av de spesielle kjemiske forholdene, sier Michael Gauss fra Instutt for geofag i Oslo. Han har undersøkt virkningen av NOx i atmosfæren.

Lokal ozoneffekt

I motsetning til andre klimagasser fra fly, som f.eks CO2, fordeler ikke ozon seg så raskt i atmosfæren. Det samler seg lokalt der utslippene skjer. Dermed er det lettere å påvise hvor mye av ozonet som faktisk oppstår som direkte følge av flytra-fikken. Akkurat hvor grensen til stratosfæren går, varierer med breddegrad, årstid og vær. Men særlig hos oss, ved polområdene, skal vi ikke så høyt opp før vi befinner oss i strato-sfæren. På en varm sommerdag er det aller verst.

Miljøprofil i SAS

- Vi er villige til å senke flyhøyden om det er det som er best for klimaet, sier miljødirektør i SAS, Nils Erik Nertun. Vi forsøker også å ta i bruk mer miljøvennlig teknologi, sier han. De nyeste flyene til SAS har miljølogo, noe som betyr at NOx-utslippene er redusert. SAS er også interessert i å prøve ut flymotorer med biobrensel i fremtiden. Og den dagen hydrogenfly blir kommersielt tilgjen-gelige, stiller ikke SAS seg negative. Men skjer dette raskt nok? Levetiden på et fly er 20-30 år. Så det er lenge til flyparken er byttet ut.

Skydekke av flykondens

I tillegg har flytrafikken de siste 15 årene også skapt mer skyer over Europa. - Vi har sett på satelittbilder av cirrusskyer, og på økningen i flytrafikk, og sammenhengen er klar. Kondens-striper fra fly som vanligvis fordamper og for-svinner, blir hengende. - De sprer seg utover og slår seg sammen med naturlige cirrusskyer, sier Michael Gauss. Fenomenet er ikke bare registrert av klimaforskere, men også av en mengde privatpersoner som har overvåket og dokumentert himmelen med kamera.

Se på Contrails.

Motsatt effekt

Om kondensstipene fordamper eller blir til cirrusskyer avhenger også av høyde, temperatur og luftfuktighet. Med kondens gjelder det derimot det motsatte av det som gjelder for NOx-utslipp. Lavere flyhøyde gir mest kondens.

- Flytrafikkens påvirkning på klimaet er svært kompleks. Det er så mange varierende faktorer som virker inn at vi håper på en fremtid der hver enkelt flight kan planlegges slik at den gir minst mulig miljøbelastninger, sier Michael Gauss.

Sendt i Schrödingers Katt torsdag 22. april 2004.

Lenker