Tønsberg Reperbane/Scanrope AP
Foto: Arkivet etter Scanrope AS/Vestfoldarkivet

Tau i lange baner

Tønsberg hadde 1200 innbyggere da denne bedriften ble startet. Og den er der ennå.

Mot slutten av 1700-tallet var seilskuter viktig for handelen i Norge. Og tau var viktig for seilskutene.

Skipsfører, skipsbygger og skipsredet Mathias Føyn, eier av Teie hovedgård, så det enorme behovet for tauverk, og reperbanen var et faktum. I utgangspunktet var Føyns tanke å lage tauverk til egne skip, men behovet for tau økte med skipsfarten.

Fra bygselsbrev og arvefestebrev vet vi at det var to parallelle langbaner på Teie. Garnet ble håndspunnet og repslagingsmaskinen ble drevet med hester, men bortsett fra det er det ikke mye som er kjent fra de første årene til det som er Tønsbergs eldste eksisterende bedrift.

Fra fattigdom til velstand

I boka «Av repslagerens saga: Tønsberg Reperbane gjennom 150 år: 1796 – 1946» som finnes i Nasjonalbiblioteket, står det flott beskrevet hvordan det trolig så ut i Tønsberg på denne tiden: «Vi vandrer på brolagte gater og kan likevel fryde oss ved synet av kål-, urte- og frukthaver. Den landlige idyll av form av løkker, lysthus og små fiskedammer trives godt mellom husveggene. Og husene er vel vedlikeholdte, og forteller om velstand».

50 år tidligere var ikke byen preget av den samme velstanden. Så kom seilskutetiden, da transport av varer var dominert av seilskutene. De fleste menn reiste til sjøs, og tjente gode penger, og brakte med seg velstand til byen under Slottsfjellet. Og på den måten ble det også et marked for Tønsberg Reperbane som leverandør av tauverk.

Ny mann ved roret

Portrett av Carl Fredrik Isaachsen

Carl Fredrik Isaachsen tok over Tønsberg Reperbane i 1876 og utviklet den til å bli en moderne, maskinell bedrift.

Foto: Fotograf ukjent/Arkivet etter Scanrope/Vestfoldarkivet

Men Føyn-familien hang ikke med på den tekniske utviklingen i 1860-70-årene, og Tønsberg Reperbane ble akterutseilt. I 1876 solgte enkefru Føyn reperbanen til Carl Fredrik Zeuthen Isaachsen. I boken «Tønsberg og omengs industri i text og billeder» er han beskrevet som reperbanens redningsmann.

«Tønsberg Reperbane har en enkelt Mands Dyktighet, Energi og Foretagsomhed at takke for hvad den er, og denne Mand er Konsul Isaachsen».

Sammen med verksmester M. G. de Lange utviklet Isaachsen reperbanen til å bli en maskinell og moderne bedrift med dampdrift og spinnemaskiner. De to reiste ut i verden og lærte det de kunne om moderne drift av reperbaner, og tok med seg kunnskapen tilbake til Tønsberg

På 1890-tallet begynte reperbanen å fremstille ståltau også, som den første bedriften i Norge.

Brukt av Nansen og Amundsen

Den første langbanen fra 1796 var omtrent 250 meter lang. Den gikk med i en brann på begynnelsen av 1890-tallet. Tønsbergs Blad skrev etter brannen; «Kl. 2,15 i natt observertes fra Brandvakttårnet at det brendte i den Hr. C.F. Isaachsen tilhørende, paa Nøtterø-Siden beliggende Dampreberbane. ... Saa hurtig løb Ilden langs selve Banen da den først naadde frem, at det efter Øienvidners Udsagn neppe tok over 5 Minutter, fra Røken saaes pible frem i den sydlige Enden til den havde tendt i den nordlige Ende.»

Annonse i Tønsbergs Blad i januar 1892

Annonse i Tønsbergs Blad fra januar 1892. Tønsberg Reperbane var i gang igjen, etter brannen i 1891.

Foto: Arkivet etter Scanrope/Vestfoldarkivet

Det tok Isaachsen et halvt år, men så var driften i gang igjen.

Da langbanen ble bygget opp igjen, var den 320 meter lang. Den første påbygningen, som gjorde langbanen 420 meter lang, skal ha skjedd fordi en kunde bestilte et tau på 350 meter og ikke godtok at det ble spleiset. Etter den nesten påbygningen var banen 455 meter lang, og skal ha vært verdens lengste overbygde bane.

Gjøa i vernebygget

Roald Amundsens ishavsskute «Gjøa» ble gjort klart til seilasen gjennom Nordvestpassasjen ved Tønsberg Reperbane.

Foto: øa/Museum / nrk

Både Fridtjof Nansen og Roald Amundsen brukte Tønsberg Reperbane til sine ishavsskuter. Tønsberg Reperbane rigget både Nansens «Fram» og Amundsens «Gjøa».

Hvalfangst

Etter seilskutetiden var det hvalfangsten som ga bedriften et skikkelig oppsving. På begynnelsen av 1900-tallet begynte hvalfangsten for alvor på den sydlige halvkule, og fangstflåtens behov for tau kom godt med.

Transport med seilskuter gikk tilbake, til fordel for dampskip og stadig økende trafikk på land, med jernbane og etter hvert biltrafikk.

Hvalfangerne stilte store krav til kvaliteten og føringsevnen på tauene de brukte og Tønsberg Reperbane var ledende på dette feltet.

Nytt og moderne

Da C.F. Isaachsen døde i 1901, var det hans sønn Sigurd som tok over driften. I 1910 ble reperbanen igjen rammet av brann. Et voldsomt tordenvær raste over Tønsberg natt til 30. juli, og midt på natten slo lynet ned i reperbanen. Det var ikke mulig å slukke brannen og hele anlegget brant ned.

Sigurd Isaachsen tok med seg fabrikkbestyrer de Lange, og reiste utenlands for å hente impulser til den nye bedriften som skulle gjenoppbygges på Kaldnes. Høsten 1911 ble den største og mest moderne reperbane og ståltaufabrikk tatt i bruk.

Det samme året som reperbanen brant for andre gang, kjøpte selskapet opp Larvik Dampreperbane.

Jente ved slepekabel, trolig tatt på Manilla, Filipinene
Foto: Fotograf ukjent/Arkivet etter Scanrope/Vestfoldarkivet

1. verdenskrig

Så kom den første verdenskrigen. Dette førte til en utvidelse av anlegget for Tønsberg Reperbane, det ble kjøpt inn nye maskiner og man bygget store tilbygg. Men da krigen var over oppsto det råvaremangel og det ble tyngre tider for bedriften. I 1930 måtte Sigurd Isaachsen selge.

Kjøperne, direktør Anton Schrøder fra Stavern, og disponent Olaf Backe fra Tønsberg startet et nytt aksjeselskap, De Forenede Reperbaner A/S som besto av Fredriksvern Reperbane som lå i Stavern og Tønsberg Reperbane.

Det nye selskapet fikk en tung start. Verdensdepresjonen i 30-årene kom med opplegg av skipsfarten og en hvalfangstflåte som ble liggende hjemme.

Men dette var forbigående, bedre tider fulgte. Både skipsfart og hvalfangst tok seg opp og Reperbanen fulgte med. Omsetningen økte igjen, bedriften utvidet og moderniserte.

2. verdenskrig

Da den andre verdenskrigen kom, ble en vesentlig del av lageret til Tønsberg Reperbane reddet unna. Men så måtte de gå over til surrogater, og på Norges Varemesse i Oslo høsten 1940 var Reperbanen den eneste utstilleren av papirtauverk.

Fabrikken klarte seg gjennom krigsårene og leverte i løpet av disse fem årene 1 900 tonn med papirtau og papirgarn, skrev Tønsbergs Blad i desember 1946, i anledning bedriftens 150 års jubileum.

I tønsbergfilmen fra 1948,(se klipp fra filmen, om Tønsberg Reperbane her) siteres Herman Wildenvey, som skal ha sagt om en reperbane at det var verdens største horisontale skyskraper. Og verdens lengste langbane, 455 meter, lå en periode i Tønsberg.

Nyere tid

Utrustning av trålerflåten stod sentralt i 1960–70 årene. De siste 30 årene har oljeindustrien vært et viktig marked for bedriften.

Moderne produksjonshall ved Scanrope. Dato ukjent.

En moderne produksjonshall ved Scanrope. Det er ukjent når bildet ble tatt.

Foto: Bjørn Harstad/Arkivet etter Scanrope/Vestfoldarkivet

Det har vært flere eiere og mange navn på bedriften som startet i 1796 som Teie Reperbane. Christiania Spigerverk kjøpte bedriften i 1963, og endret navnet til Stål & Tau, Tønsberg. Spikerverket fusjonerte med Elkem i 1972. Fra 1983 het selskapet ScanRope. Så ble det oppkjøp igjen i 2007, da det amerikanske selskapet Parker Hannifin, basert i Ohio, tok over og kalte selskapet Parker Scanrope A/S.

De siste årene har selskapet vært gjennom flere nedbemanninger og de ansatte har vært bekymret for at det blir kroken på døra.

I januar 2015 ble Parker Scanrope solgt til konkurrenten Bridon, et britisk selskap som er en av verdens største produsenter av fortøyningssystemer. Bridon ga klare signaler om at de vill bygge opp driften i Tønsberg, men bare to måneder senere kom de første permitteringene. I september ble enda flere permittert.

Mye av årsaken er trolig krisen i oljeindustrien og fallet på oljeprisene. Enn så lenge lever Tønsbergs eldste industribedrift. Og så lenge det er liv, er det håp.

Kilder: