Ett års ensomhet

En blå, litt slitt seilbåt av eldre årgang glir stille ut fra Sandøysund på Hvasser i Vestfold. En svak bris fra nord fyller seilene. Vi er godt inne i oktober, men det er varmt, og sol fra dypblå himmel. Det er en sånn dag amerikanerne kaller «Indian summer».

Mannen ved roret matcher båten. Han er beskjeden og lavmælt, men virker besluttsom. På denne tiden neste år vil han og "Olleanna" befinne seg i «The roaring forties», («de brølende førtiende»), havområdet sør for Kapp Horn mellom 40. og 50. breddegrad. Her blåser det mer enn noe annet sted på kloden.

Det sies om jordomseilere at de har saltvann i årene, og havet har alltid styrt Ares valg i livet. Han har kjent på ensomheten der ute på «blåmyra» mange ganger. I 1988 ble han nummer to i OSTAR (alene over Atlanteren-seilas) med «Søren Sophie», for anledningen kuttet av en fot i baugen for å komme med i klassen maks 30 fot. Siden seilte han og "Søren Sophie" 30 000 nautiske mil sammen.

Til sommeren venter nye 30 000 nautiske mil, – denne gangen uten stopp underveis.

Du som har lest helt hit i denne saken har i alle fall ETT spørsmål du vil ha svar på. Hvorfor? Hvorfor i alle dager legge ut i en gammel, primitivt utstyrt båt for å være alene et helt år på havet i de mest øde farvannene på kloden?

Ikke redd for ensomheten

Svaret er hverken overraskende eller filosofisk. Are har alltid hatt lyst til å seile rundt Kapp Horn og ned til det øde Sørishavet, der det nesten ikke bor mennesker. Ensomheten frykter han ikke. – Du blir ikke nødvendigvis ensom selv om du er alene. Og det går an å føle seg ensom i New York, selv om man ikke er alene.

Ingen store, blanke båter med mannskap i matchende seilerjakker. Ingen pitstopp i glamorøse havner. Det er i det hele tatt ingen stopp underveis. Det blir en humpete, non stopp ferd jorda rundt med regnvann til drikke, og frysetørret mat å spise. Men det er lagt opp til det arrangøren kaller «gates», hvor seilerne går nær land. Først og fremst fordi mediene og eventuelle sponsorer skal få sitt. Foreløpig er det planlagt «gates» på Kanariøyene, i Brasil, Tasmania og Falklandsøyene.

I disse sonene er det ikke lov å berøre andre mennesker, for eksempel håndhilse på noen. Det er heller ikke lov å ta imot så mye som en flaske brus. Gjør du det, blir du diskvalifisert.

Livet på to kvadratmeter

Noen trimløype er det ikke plass til om bord. Men Are planlegger å gjøre øvelser på dørken inne i båten, og ta noen klatreturer i masta for å holde seg i form.

150 liter ferskvann er alt han har lov til å ta med, men mye av seilasen går i farvann hvor det regner ofte, og storseilet skal brukes til å samle regnvann. Regnmangel kan gjøre det vanskelig med personlig hygiene, og ensomseilerne vil kanskje lukte litt etter hvert.

– Jeg er jo alene, og hvis det lukter vondt av meg, går det ikke utover andre.

For Are Wiig er ikke det viktigste å vinne, men å bli første nordmann jorda rundt alene i seilbåt uten stopp underveis. Men det er likevel en konkurranse hvor målet er å komme først. Det betyr timevis med nøyaktig trimming av seil og presisjonsnavigering.

På nettene planlegger Are å sove i 45 minutter før alarmen vekker ham. Da er det opp for å se at det ikke er store skip på kollisjonskurs, og at vindroret styrer båten slik det skal. Så er det søvn i nye 45 minutter. På dagtid vil Are holde seg våken for å seile effektivt.

Golden Globe er en «fattigmannsregatta» hvor det er seilerne, og ikke båtene, som avgjør. Til sommeren arrangeres den for annen gang, første gang var i 1968. Start og mål er Les Sables – d'Olonne i Frankrike.

Golden Globe 1968

I 1968 var det studentopprøret i Frankrike som dominerte nyhetsbildet i Europa, her hjemme var forlovelsen mellom kronprins Harald og Sonja Haraldsen en stor sak. Langt mindre pressedekning her hjemme fikk Golden Globe – regattaen, og den britiske seileren Robin Knox–Johnston som la ut i den nokså lille seilbåten sin for å bli det første mennesket til å seile jorda rundt non stopp alene.

Regattaen sponset av storavisen Sunday Times ble dramatisk. En av de ni deltakerne sank, og fem måtte bryte.

Tragedien

Kappseilasens mest tragiske figur var Donald Crowhurst. Dårlig forberedt, hardt presset økonomisk, og med liten seilerfaring startet den britiske forretningsmannen i Golden Globe, motivert av prispengene på fem tusen pund. Crowhurst ble tidlig klar over at han var sjanseløs, og at hverken han eller båten holdt mål. Da fant han ut at han kunne bløffe seg til seier i regattaen ved å føre falske loggbøker, og feilrapportere posisjoner over radioen om bord. I stedet for å seile jorda rundt, seilte han i sirkler utenfor Brasil, og ventet på at konkurrentene skulle komme forbi på hjemveien.

Seilbåten hans ble funnet drivende, uten Crowhurst om bord, og det er antatt at seileren tok livet av seg ved å hoppe i havet. Loggbøkene som ble funnet i båten forteller historien om et deprimert og forvirret menneske. På nyåret har filmen «The Mercy» premiere, med Colin Firth i hovedrollen som Donald Crowhurst.

Vinneren adlet

En annen deltaker, mannen som ledet da de nærmet seg mål, fant ut at han egentlig var imot kommersielle konkurranser. Han seilte ikke til mål, men fortsatte i stedet videre til Tahiti.

Robin Knox–Johnston var den eneste som fullførte den første Golden Globe–regattaen, og ble den selvfølgelige vinneren. Adlet ble han også. Prispengene på fem tusen pund ga han til Donald Crowhursts enke. Skulle Are Wiig vinne Golden Globe blir han nok ikke adlet. Men prispengene på rundt 800 000 kroner vil dekke mye av utgiftene. Til neste år, 50 år etter, er det altså klart for en ny regatta.

Golden Globe 2018

Regattaen starter fra Frankrike 1. juli. Deltakerne kommer fra hele verden, to av dem er kvinner, og de fleste som starter er over 50 år. Denne gang er Are Wiig fra Norge en av de 30 som starter. Han vil bli første nordmann jorda rundt non stopp alene.

I dag heter Ares båt «Olleanna», en solid plastbåt bygget i 1973 på Orust i Sverige. Og viktigst av alt: «Olleanna» er langkjølet, og oppfyller dermed et av de sære kravene arrangørene av Golden Globe stiller.

Skal kravene følges, blir hver deltakerbåt en tidskapsel fra 1968. Konseptet blir omtrent som i dag å arrangere femmila i OL på tre–ski og med påbudt nikkers.

Du kan gjerne ha med musikk for å få tiden til å gå. Men det må være en bånd–eller kassettspiller, ingen elektronisk musikk. Har du med kamera, må det være av den gammeldagse typen med film. GPS og andre avanserte navigasjonsverktøy må også bli hjemme. Her godtas kun sekstant og papirkart.

Solgte huset

Kona Idun er hovedsponsoren, sier Are og justerer vindroret, slik at vi ikke ender opp i fjæresteinene på Hvasser. Ifølge ham var det hennes forslag å selge huset på Sætre, og kjøpe et rimeligere hus i Svelvik. Overskuddet går til å gjennomføre Golden Globe.

– Å seile på havet har alltid vært en viktig del av Ares liv, derfor foreslo jeg å selge huset vårt. – Det er et samspill. Det er ikke bare jeg som er snill, han er grei han og. Sier kona Idun.

Hvordan blir det å være uten Are i nesten et år?

– Jeg har unger, barnebarn og en stor hund, og synes jeg har nettverket jeg trenger.

Er du redd for at noe kan gå galt der ute på havet?

– Det kan gå galt, men jeg synes ikke det skal stoppe prosjektet.

Blindtarmen fjernet

Deltakerne i Golden Globe befinner seg ofte langt utenfor de store skipsleiene, og så langt fra land at de er utenfor rekkevidde av helikopter. Skulle det skje noe, er en konkurrent trolig eneste mulighet til å få hjelp. Derfor har alle med seg en forseglet koffert med kartplotter, nødpeilesender og satellittelefon.

Sykdom bekymrer kanskje deltakere i en slik regatta, men Are Wiig mener han er ferdig med den slags. I fjor fikk han akutt blindtarmsbetennelse, og fjernet bokstavelig talt en av bekymringene i god tid før regattaen.

Det er ikke enkelt å forberede seg til et helt år alene i en liten båt på det store havet, og Are synes det er vanskelig å trene på noe han gjør en gang i livet. – Jeg kan ikke forberede meg ved å sitte et år alene i garasjen, heller.

Han trimmer forseilet, båten øker farten og legger seg litt over i den lette brisen. Oppvarmingen til Golden Globe 2018 er i gang med en høstlig soloseilas fra Lindesnes til Nordkapp. Non stopp, selvfølgelig.

Se etter Are Wiig. Han seiler snart forbi en havn nær deg.