Tre brannmenn prøver å bryte seg inn i et brennende bygg på havna i Beirut.
De aner ikke at det ligger flere tusen tonn eksplosivt materiale bak den låste døra.
De vet heller ikke at dette er det siste bildet som tas av dem i live, eller at det skal bli spredd verden rundt.
Ambulansearbeideren Sahar Fares (27) er på jobb sammen med brannmennene.
Hun står like bak dem da bildet blir tatt. Sahar filmer og tar bilder med telefonen.
Hun sender flere av dem til kjæresten, Gilbert.
Siste video fra Sahar viser at det ryker kraftig fra havnelageret de har rykket ut til.
Like etterpå eksploderer bygningen. Store deler av Beirut blir lagt i grus.
Dette er Sahars historie
Sahars historie
Denne saken ble først publisert i september 2020. Vi har hentet den frem igjen nå, i forbindelse med ettårsmarkeringen for eksplosjonen i Beirut.
Det er 4. august, sola nærmer seg horisonten, det er en vanlig ettermiddag i Beirut. Den siste tiden har det vært dårlig stemning i byen. Flere hundre tusen libanesere er uten jobb, store deler av sentrum er stengt og forlatt. Landet er på randen av økonomisk kollaps. Koronapandemien setter preg på dagliglivet på så mange vis.
Om noen minutter skal alt bli enda verre.
Røykutvikling på havna
Klokka 17.50 ringer telefonen hos brannstasjonen ved havna i Beirut. Det er politiet som melder om røykutvikling i et havnelager. Det dreier seg angivelig om en liten brann, og det blir bestemt at en brannbil og en ambulanse skal sendes til stedet. Ambulansearbeideren Sahar Fares ber om å få være med. Egentlig er det kollegaen Laure Alam som står for tur, men Laure lar Sahar få det som hun vil.
– Jeg og Sahar har vært venner i tre år, hun er akkurat som en søster. Hun insisterte på å få dra, så jeg ga henne plassen min, forteller Laure Alam.
Sahar er 27 år og utdannet sykepleier. Hennes største ønske var i mange år å jobbe i brannvesenet. For snart tre år siden tok hun det fire måneder lange obligatoriske kurset i redningsinnsats som måtte til for å få jobb som ambulansearbeider i Beiruts brannvesen.
Sahar er godt likt av kollegaene. Hun hjelper til der det trengs og omtales som snill og empatisk. De nærmeste vennene på jobben kaller henne ofte for «bruden», siden hun er så opptatt av å planlegge bryllup.
Egentlig skulle hun ha giftet seg i mai i år, men den økonomiske situasjonen i Libanon har gjort at bryllupet må utsettes. Datoen er satt. Kjæresten hennes, Gilbert Karaan, jobber for å få ferdig drømmeleiligheten de skal flytte inn i etter bryllupet.
For Gilbert er Sahar den store kjærligheten. Han forteller at han falt for henne ved første blikk og at han lenge prøvde å få kontakt med henne på sosiale medier, uten resultat. En dag parkerte Sahar bilen sin like ved der Gilbert bor. Da grep han sjansen og tok kontakt. Siden da har det vært de to.
Utrykningen
Røyken stiger kraftig fra havna. Nå kan den sees fra lang avstand. Brannbilen og ambulansen kjører med fulle sirener gjennom sentrum. Totalt er de ni brannmenn og Sahar.
Sahar er spent. Dette oppdraget har hun ventet lenge på. Det er to uker siden hun kom tilbake til brannstasjonen etter at hun motvillig ble flyttet til helsedepartementet da koronakrisen rammet Libanon. Hun likte dårlig å sitte på kontor. Derfor er hun lykkelig over å være tilbake i jobben hun elsker, å hjelpe skadde når brannvesenet er på oppdrag.
Fra ambulansen videoringer Sahar kjæresten med What'sApp. Hun sier ikke mye, men vinker med hånda og smiler, som et tegn på at hun er fornøyd.
– Hun sa hun skulle ringe igjen senere. Jeg ba henne bruke maske, hun nikket, smilte og la på, forteller Gilbert Karaan.
Havna i Beirut er et sted folk i byen ofte forbinder med korrupsjon. Mediene har gjennom flere år avslørt hvordan ansatte tar imot bestikkelser for å få ting gjort. De som styrer havna omtales som en mafialignende gjeng med tilknytning til politikerne i landet. Det er få libanesere som vet hva som skjer her, heller ikke at det ligger flere tusen tonn høyeksplosivt ammoniumnitrat i havnelageret.
Det vet heller ikke Sahar og kollegaene som er på vei for å slukke brannen.
Brannstedet
Klokka nærmer seg 18 da brannmannskapene er fremme ved havnelageret. De deler seg og starter å undersøke hvor røyken i hangar nummer 12 kommer fra. Sahar blir med tre brannmenn for å se etter skadde, men det er helt tomt utenfor. Tollvesenets folk har gått for dagen.
Brannmennene oppdager raskt at det ikke er en liten brann, slik politiet hadde meldt om. De ringer brannstasjonen og ber om forsterkninger.
Sahar filmer med telefonen og sender denne videoen til forloveden via meldingstjenesten What'sApp.
Røyken velter ut fra bygningen.
Gilbert blir redd av det han ser. Først svarer han med en melding.
4.august 18:06
Og hvorfor har du ikke på masken?
4.august 18:07
Så blir han skikkelig redd og bestemmer seg for å ringe. Mens de snakker kan han høre flere mindre smell.
– Jeg ropte til henne at hun måtte komme seg vekk derfra. Hun løp med mobilen på. Så ble samtalen brutt.
Eksplosjonen
Sjåføren av en bil som kjører forbi havnelageret filmer røyken fra hangar nummer 12. Med ett smeller det.
Hjemme kjenner Gilbert at hele bygget rister. Han faller av sofaen. Det er glassbiter overalt. Han reiser seg og ringer Sahar igjen.
– Det var akkurat som en skrekkfilm, men enda verre. Jeg prøvde å ringe Sahar, men fikk ikke kontakt. Det var trafikkaos og gråtende folk i gatene. Det så ut som dommedag, sier Gilbert.
En knust by
Gilbert forteller videre om hvordan han kaster seg i bilen og kjører mot brannstasjonen. Det er kaos. Overalt er det ødelagte bygninger, hele bydelen er smadret. Han løper inn på brannstasjonen. Den er satt ut av drift
Blant brente biler, ødelagte hus og døde mennesker leter Gilbert etter sin elskede. Ingen vet noe, alle er i sjokk. Hangar nummer 12 er borte.
2750 tonn ammoniumnitrat kombinert med flammer har gjort enorme skader i havna og i områder flere kilometer unna.
I ettertid viser tallene at 180 mennesker døde. 6000 ble skadet. 300 000 mistet hjemmene sine. Det er et enormt slag for en by som allerede ligger nede på grunn av koronakrisen og kollaps i økonomien.
Uvissheten
Gilbert spør alle han møter om de har sett Sahar. Men ingen kan gi svar. Ganske snart forsvinner dagslyset. Det blir mørkt og han må gi opp. Gilbert drar hjem, fortsatt med et håp om at Sahar har overlevd eksplosjonen og ligger på et sykehus. Morgenen etter sender han henne en melding på What'sApp:
5.august 10:45
Min sjel, jeg venter på deg.
Jeg venter på deg, mitt liv
Litt senere på dagen, torsdag 5. august får han en telefon. Sahar er funnet ved havnelageret. Hun er død. Gilbert vil ikke tro det.
– Jeg mistet en kjærlighet som ingen andre i verden vil kunne gi meg. For meg var Sahar som en mor, en søster, en venninne, en kjæreste, en støtte. Sahar var alt, forteller Gilbert.
Sahar Fares var den første av de ti i teamet fra brannstasjonen som ble funnet. Alle omkom. Oberst Nabil Khankarli, øverste leder på stasjonen, forteller at det tok nesten tre uker før alle var funnet og identifisert.
– De løp ivrige til bilen for å rykke ut. Ingen av oss visste hva som var inne i havnelageret. Det er utrolig trist at vi mistet dem. Måtte Gud tilgi de ansvarlige, sier Khankarli.
Det siste bildet
Samme dag som Sahar blir funnet, legger sjefene på brannstasjonen merke til et bilde på What'sApp. Det ligger i gruppen der de ansatte på brannstasjonen deler informasjon og bilder. Flere titalls bilder ble delt i denne gruppen i forbindelse med eksplosjonen. Men dette ene skal bli nærmest ikonisk.
Bildet er blitt et symbol på brannmennenes heltemot. Det er delt utallige ganger i sosiale medier, og er brukt av aviser og TV-stasjoner over hele verden. Førsteløytnant Ali Najem i brannvesenet forteller at det sirkulerte i brannstasjonens What'sAppgruppe, at han ikke vet hvem som fikk det først, men at han ikke er i tvil om hvem som tok det historiske siste bildet.
– Vi er sikre på at bildet ble tatt av Sahar. Hele teamet som rykket ut ble drept av eksplosjonen. Hun hadde ansvar for å ta bilder denne dagen, sier Najem. Han legger til at det trolig ikke var andre enn Sahar og de tre på bildet tilstede ved døra til lageret da bildet ble tatt.
– Er du helt sikker på at det var Sahar Fares som tok dette bildet?
– Ja, det er jeg.
Etter eksplosjonen ble det satt i gang en omfattende etterforskning. Den pågår fortsatt. Flere ansatte på havna i Beirut er arrestert, blant dem tollsjefen. Etterforskere fra Frankrike og USA bistår libanesiske myndigheter med å finne ut hva som skjedde og om noen kan stilles til ansvar.
Begravelsen
Fredag 6. august, to dager etter eksplosjonen, blir begravelsen til Sahar holdt i landsbyen Qaa der hun ble født. Korona til tross - flere hundre mennesker møter opp i kirken for å ta farvel.
Det ble ikke noe bryllup for kjæresteparet, men en begravelse der Sahars liv ble feiret. Gilbert kommer til å huske den i mange år framover. Han er fortsatt knust over tapet av kjæresten.
– Hun var min drøm. Jeg hadde basert hele fremtiden min på et liv med Sahar, på å stifte en familie med henne. De ansvarlige tok Sahar fra meg. Da tok de samtidig en del av meg. De tok drømmene mine. Jeg vet ikke hvordan jeg skal fortsette. Jeg spør meg selv om det hundre ganger daglig, men jeg klarer ikke å finne et eneste svar.
