OSSE: Frykter blodbad på Krim

OSSEs høykommissær for nasjonale minoriteter beskriver situasjonen på Krim som alarmerende og frykter at volden skal eskalere.

Astrid Thors

OSSE-representant Astrid Thors er dypt bekymret for fremtiden til befolkningen på Krim.

Foto: STRINGER / Reuters

Astrid Thors fra Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa (OSSE) besøkte Krim-halvøya denne uka, og ble dypt bekymret for fremtiden til befolkningen i regionen.

– Jeg er bekymret for risikoen for en voldelig konflikt på Krim-halvøya og konsekvensene dette vil få for alle folkegruppene der, spesielt ukrainere og krim-tartarer, sier Thors ifølge organisasjonens nettsider.

Det er en overvekt av prorussiske innbyggere på Krim, og i går vedtok regionalforsamlingen enstemmig å gå inn for at regionen blir en del av Russland.

Det er også varslet en folkeavstemning om Krims fremtid i løpet av mars måned.

Voksende frykt

Thors advarer mot å forhaste seg i prosessen med å avgjøre hva slags status og tilhørighet Krim skal ha.

– Hastige beslutninger vil være en stor kilde til spenninger og vil avdekke meningsforskjellene mellom befolkningsgruppene på halvøya. Dette er et tema som har ligget urørt i flere tiår, sier hun.

Thors peker på at krimtartarene, i likhet med det ukrainske samfunnet, har tatt et annet standpunkt enn majoritetsbefolkningen.

– Det er med på å gjøre dem sårbare. Klimaet mellom de etniske gruppene på halvøya karakteriseres i stadig sterkere grad av frykt, sier Thors.

Bekymret for blodsutgytelser

Thors minner om at uansett hvilken myndighet som i realiteten har kontrollen på Krim-halvøya, så har de en forpliktelse om å opprettholde sikkerheten og respekten for menneskerettigheter for alle de som bor i området.

– Det gjelder uavhengig om de del av en minoritet, russiske, ukrainske eller krimtartarer, sier OSSE-utsendingen.

OSSE-utsendingen mener det er en reell risiko for blodige kamper på Krim.

– Det er nå en reell risiko for blodsutgytelser. Alle avgjørelser om viktige anliggender, slik som tilhørigheten til Krim, språkpolitikk og holdningen til minoriteter må gjennomføres i dialog mellom alle parter og være i tråd med internasjonal lov.

Under sitt besøk til Krim og Kiev skal Thors ikke ha funnet noe bevis for trusler eller brudd på rettighetene til russiske politikere.

Presidentvalget kort forklart

3. november 2020 velger USA sin neste president. President Donald Trump stiller til gjenvalg for Republikanerne. Joe Biden stiller som presidentkandidat for Demokratene. Rekordmange amerikanere stemmer via post i år, og vi vet ikke når resultatet blir klart. Trump sier han ikke stoler på poststemmene. Samtidig mener Demokratene at man skal bruke lenger tid enn vanlig på å telle opp nettopp disse. Mange frykter kaos i ukene etter valget. Hva skjer om Trump ikke aksepterer et nederlag?
Grupper som Proud boys og Antifa har fått mye oppmerksomhet den siste tiden. Den ekstremistiske hatgruppen Proud boys jublet da president Donald Trump sa «stand back and stand by» i den første presidentdebatten. Samtidig forbereder Boogaloo bois seg på borgerkrig, mens medlemmer av Antifa på venstresiden er villige til å bruke vold i kampen mot rasister og fascister. Kan valget utløse en krig mellom disse gruppene? Og er de farlige?
3. november 2020 velger amerikanerne sin neste president. Donald Trump stiller til gjenvalg for Republikanerne. Joe Biden stiller som presidentkandidat for Demokratene. Ved forrige presidentvalg vant Trump til tross for at Hillary Clinton fikk flest stemmer. Hvordan kan det skje? Her er to ting du må vite for å forstå USA-valget.

SISTE NYTT

Siste nytt