Etter forrige ukes massive bombing mot hovedstaden Kyiv, var 70 prosent av byens innbyggere uten strøm. Nå er situasjonen noe bedre, men fortsatt er det store områder i Ukraina som ikke har stabil strømforsyning. I Donetsk og Luhansk frykter myndighetene at det kan bli en vinter helt uten strøm og varme.
– Vladimir Putin har ingen fremgang på slagmarken. Derfor bruker han kulden som våpen. Han tar tilgang på strøm fra helt vanlige ukrainere. Derfor har Norge gitt penger til kjøp av gass, så de kan klare seg gjennom vinteren. Og vi bidrar også med materiell slik at de kan få reparert infrastrukturen som bombes i stykker, sier Huitfeldt til NRK i Kyiv.
Hun viser til avtalen som forplikter Norge til å bidra med 2 milliarder kroner for å kjøpe gass til Ukraina i vinter. I tillegg kommer én milliard til reparering av infrastrukturen.
Sammen med sine nordiske (bortsett fra Danmark) og baltiske kolleger besøker hun mandag den ukrainske hovedstaden Kyiv.
Vil hjelpe mer
Det er den estiske utenriksministeren, Urmas Reinsalu, som har tatt initiativet til det felles nordisk-baltiske besøket. Den største internasjonale delegasjonen som har besøkt Ukraina siden Russland gikk til fullskala invasjon av landet 24. februar i år. NRK møtte Reinsalu på nattoget til Kyiv.
– Jeg tror vi må endre paradigmet i støtten til ukrainsk seier. Den vestlige verden har gradvis gitt flere sanksjoner og flere våpen. Men det har ikke vært nok til å få en slutt på krigen. Putin tror at en lengre krig er i hans interesse, så vi må få mer intens våpenleveranse og sterkere sanksjoner og videre isolering av Russland, sier han.
– Din estiske kollega vil at de nordiske og baltiske landene må øke innsatsen til Ukraina nå. Hvordan forholder Norge seg til det?
– Nå skal vi gi humanitær hjelp. Også må vi begynne å tenke på gjenoppbygging av Ukraina også etter dette. Og det må vi planlegge allerede nå, selv om krigen fortsatt pågår. Også må vi også gi mer våpen. Det handler jo om at de må klare å stå imot dette militært, sier Huitfeldt.
– Kommer Norge til å gi mer våpen?
– Vi vurderer det fortløpende og annonserer det når våpenleveranser er fremme.
Humanitær krise
I kjølvannet av vinteres inntog i Europa og dermed også i Ukraina blir også de humanitære utfordringene større og tydeligere.
Ifølge FN har nær halvparten av den ukrainske befolkningen nå behov for humanitær bistand. 8 millioner mennesker har flyktet og 6,5 million er internt fordrevet, spesielt fra områdene tettest på frontlinjen til områder vest i landet som anses som tryggere.
-Det er en desperat situasjon vi nå er vitne til. Mange her står overfor et dystert valg; å flykte eller å fryse. Den russiske krigføringen er kynisme uten sidestykke, sier utenriksminister Anniken Huitfeldt.
Huitfeldt tror det kan bli verre før det blir bedre for ukrainerne.
– Ukraina kommer til å vinne krigen. Men det verste er ikke over. Putin har så store tilbakeslag på slagmarken, så det verste kan være foran oss, sier hun.