Var USAs Oslo-ambassadør etter Den kalde krigen: – Nok en gang er Norge i første linje

Nok en gang står Norge i fremste linje i fronten mot Russland, mener USAs tidligere ambassadør til Norge, Tom Loftus.

– Norge trenger et sterkt og robust Nato fordi nok en gang er Norge i første linje mot Russland, sier han til NRK.

Loftus var USAs utsendte til Norge tidlig på 1990-tallet, da Bill Clinton var president. Han er nå aktuell med boka «Mission to Oslo», dagboka om hva som skjedde de 1461 dagene han tjenestegjorde i Norge.

Den gang var USA mest opptatt av nordområdene og nordflåten. Men Loftus vier plass i boka til både middager og møter med de kongelige og norske politikere.

Han gjør likevel mer enn å mimre i videointervjuet med NRK fra hjemstaten Wisconsin. Eks-ambassadøren har også en klar mening om hva USA-valget om to uker kan bety for Norge og Europa.

Kongelig arbeidsmoral

Tom Loftus var i Oslo fra 1993 til 1997. På den tiden seilte amerikanske atomdrevne ubåter opp og ned langs norskekysten. Ubåtene lå under isen i Arktis.

Han bruker det som et eksempel på det nære, militære samarbeidet mellom Norge og USA. Særlig innen etterretning. Ifølge Loftus utveksler USA bare etterretning med fire land. Norge er ett av disse. De andre er Storbritannia, Australia og Canada.

Men han vil ikke svare direkte på om ubåtene var lastet med atomvåpen mens de trafikkerte norsk farvann. Han vet at Norge ikke vil lagre atomvåpen i fredstid.

Loftus lot seg også imponere av kong Harald og dronning Sonja, som han beskriver som blant de mest hardtarbeidende menneskene han har møtt.

Sovjet-kollaps og CIA-besøk

Loftus fulgte kongeparet på deres første statsbesøk til USA.

Under en privat middag med president Clinton, fortalte kong Harald om barndomsårene i USA, der han blant annet fikk leksehjelp av president Franklin D. Roosevelt, ifølge eks-ambassadøren.

Harald og resten av kongefamilien evakuerte til USA i forbindelse med andre verdenskrig.

Loftus kaller årene i Oslo for de gode tidene etter Sovjetunionens oppløsning. Det var da Nato ble utvidet østover og til de baltiske statene, noe han sier det norske Forsvaret var skeptiske til.

Han forteller også om forhandlingene da USA ikke lenger ville betale for forhåndslagringen av våpen i Norge, og klønete amerikanske besøk til Norge, som da CIA-sjefen tok turen.

I 1993 meldte Klassekampen at CIA-sjef James Woolsey hadde vært på hemmelige besøk i Norge. Ifølge Klassekampen ble ikke Utenriksdepartementet informert om visitten. Men besøket et par år senere, sommeren 1995, rystet både Utenriksdepartementet og forsvarsledelsen.

– På planleggingsstadiet så det nesten ut som et statsbesøk, forteller Loftus. Det var ikke noe nordmennene satt pris på, så beskjeden ble formidlet daværende CIA-direktør John Deutch.

– Da trenger jeg ikke å komme, og de får heller ikke pengene de ønsker til etterretning, svarte han. Men på diplomatisk vis fikk vi ryddet misforståelser av veien.

Deutch landet ikke i Kirkenes, nær Russlands grense, i et fly der det stod CIA i store bokstaver på maskinen. Men han hadde med seg en kobbel av folk som ikke hadde sikkerhetsklarering, så helt vellykket ble det jo ikke, forteller Loftus.

I boka skriver Loftus at da det var snakk om at CIA-direktøren kunne bli ny forsvarsminister, ringte daværende forsvarsminister Jørgen Kosmo for å si at det ikke var mulig å samarbeide med en sånn person.

– Han brukte fargerike ord som ikke trenger å gjentas, sier Loftus til NRK.

Men for den tidligere ambassadøren, som har røtter fra Telemark 140 år tilbake i tid, er det de sterke båndene mellom Norge og USA som står igjen.

Han tror forholdet mellom USA og Norge og det tette militære samarbeidet fortsatt vil være godt etter presidentvalget.

Men det er ikke hipp som happ for Norge om Kamala Harris eller Donald Trump vinner valget 5. november.

– Det kommer til bli en forskjell avhengig av hvem som vinner, sier Loftus.

Ett konkret råd

Loftus peker på flere ting:

• En handelsavtale med EU, som Norge trolig vil følge, er ikke i nærheten av å være klar. I stedet kan det bli mer toll og avgifter på utenlandske varer.
• Samarbeidet med globale institusjoner og internasjonale avtaler, som Norge er tilhenger av, kan stå på spill.
• USAs rolle i europeisk sikkerhet kan bli endret.
• Energi. De to kandidatene kan ha en ulik politikk når det gjelder fornybar energi og olje og gass.

Eksambassadøren har også ett klart tips: Norge bør noterte seg hvor ofte, og i hvilken sammenheng, Vladimir Putin og Nato ble nevnt i den eneste presidentduellen mellom Donald Trump og Kamala Harris.

I forrige uke var næringsminister Cecilie Myrseth (Ap) i Washington for møter med næringslivet og forsvarsindustrien. Hun understreket at uansett hva som skjer på valgdagen, vil Norge fortsatt være opptatt av handel med USA.

– Norge er en liten, åpen, trygg økonomi, og vi er avhengig av tilgang til ulike markeder, sa hun til NRK.

– Amerikanere er opptatt av Norge og vi er opptatt av USA, så jeg opplever at det er stor interesse for hva vi kan tilby det amerikanske markedet.

Hun trakk også frem at det er avgjørende å raskt styrke samarbeidsavtalen om viktige mineraler:

– Vi har lagt et klart løp for å implementere det vi har blitt enige om, som kan føre til en mineralavtale. Vi skal følge opp samtalene, men vet hva slags tid USA står i nå, sier hun, med referanse til presidentvalget.

Interessert i utenriks? Hør utenriksredaksjonens podkast: