Unikt funn forteller om dagen dinosaurene kanskje døde

I hemmelighet har forskeren Robert A. DePalma gravd fram fossil etter fossil i et lite område i den amerikanske delstaten Nord-Dakota.

Sammen med fossilene har han funnet mange spor etter en enorm eksplosjon som inntraff nesten tre tusen kilometer unna.

Konklusjonen er at dyrene døde bare minutter eller timer etter at jorden ble truffet. Dette skal være første gang et «tidsbilde» fra den fatale dagen for så lenge siden er funnet av forskerne.

– Vi har hele hendelsen bevart i lagene vi graver i. Vi kan kartlegge det som skjedde den dagen, forteller DePalma til The New Yorker.

Kanskje slutten på dinosaurene

DePalma forteller til journalister at han også har funnet rester etter dinosaurer. Det står det ingen ting om i den vitenskapelige artikkelen han vil publisere i neste uke sammen med en gruppe anerkjente forskere.

– Artikkelen handler ikke om dinosaurer. Den gir innsikt i funnstedet og hvordan det ble lagd, sier DePalma til New York Times.

Han sier det vil komme andre artikler der han beskriver dinosaurfunnene. Det er stor uenighet blant forskerne om hendelsen utryddet dinosaurene. Det er en utbredd oppfatning om at dinosaurene allerede var utdødd på grunn av klimaendringer, da katastrofen inntraff.

Dersom det blir slått fast at dinosaurer døde i timene etter nedslaget, så vil det kunne slå beina under «klimateorien».

Den fatale dagen

DePalma mener sporene tyder på at det hele skjedde en høstdag. Det som fysikkens lover forteller om dagen er, blant mye annet, følgende:

• En asteroide eller en komet treffer et grunt hav i området det Yucatán-halvøya i Mexico nå er.
• Det blir dannet et tretti kilometer dypt og 150 kilometer bredt krater. Dette er Chicxulub-krateret.
• Omtrent 25 tusen milliarder tonn med materiale blir kastet ut og treffer andre deler av planeten.
• Nedslaget fører til ekstremt kraftige jordskjelv som ryster hele planeten.

Druknet, brent, knust og bombardert

Det paleontologene fant i Nord-Dakota var et lag på under en meter som inneholdt mye forskjellig. Det var fossiler fra planter, dyr og fisk. Mye brent vegetasjon og aske. Det som gjorde det meget spesielt, var store mengder avrundede glassbiter, tektikker.

Tektittene ble dannet da den flytende steinen som ble kastet ut av krateret 3000 kilometer unna stivnet.

Glassbitene hadde blant annet satt seg fast i gjellene på omtrent halvparten av fiskene og kvalt dem. De blir av DePlama sett på som et klart bevis på at dyrene døde under selve katastrofen.

Bruker Norge som eksempel

DePalma hadde i flere år et stort problem med sin hypotese om at laget han undersøkte ble dannet dagen da jorden ble truffet. Utfordringen var at den meget gode bevaringen av fossilene skyldes at området plutselig ble oversvømmet og alt begravet i leire.

Tsunamien fra nedslaget nådde neppe så langt nord, og den ville ha kommet etter at glasskulene falt.

Det som skjedde, mener forskerne nå, var at vannet kom av et fenomen som kalles «seiche». Det er stående bølger i vann som kan oppstå under jordskjelv, selv langt unna. Slike bølger skyllet sannsynlig vann fra innsjøer inn over fossilområdet.

Akkurat det samme som skjedde i noen fjorder i Norge da det ekstremt kraftige Tōhoku-jordskjelvet rammet Japan i 2011.

Bli med på Hele Norge snakker

Et samarbeid mellom Morgenbladet, NRK, Dagens Næringsliv og Fagbladet. Meld deg på her!