Det enorme stålverket Azovstal, et av Europas største, er sentrum for kampene i den strategisk viktige havnebyen Mariupol.
Russland ba tirsdag de ukrainske styrkene i Mariupol om å «umiddelbart» legge fra seg våpnene. Onsdag ga Russland de ukrainske militære gruppene ett ultimatum om å legge ned våpnene og overgi seg innen klokken 13, uten at det foreløpig har skjedd.
Oberstløytnant Geir Hågen Karlsen ved Stabsskolen tror ikke ukrainerne kommer til å overgi seg.
– Det stålverket er på mange, mange kvadratkilometer og det er bygget i betong og solid stål. Det er også en del dekningsrom og bomberom under dette stålverket, så det er et veldig vanskelig mål å angripe. Du må slåss fra bygning til bygning og konstruksjon til konstruksjon, forteller han.
– Det er sikkert derfor de prøver å få ukrainerne til å overgi seg. Men jeg tror de ukrainske styrkene som er igjen der kommer til å slåss til siste patron. De har vært i kamp i sju uker og de har ikke vist noen tegn til å gi seg, sier Karlsen.
Oberstløytnant Geir Hågen Karlsen ved Stabsskolen.
Foto: Lokman Ghorbani– Det kan være min siste beskjed
Major Serhij Volyna leder en av gruppene som fortsatt kjemper inne i stålverket.
– Jeg har en beskjed til verden. Det kan være min siste beskjed, sier majoren inne fra det beleirede stålverket Azovstal.
– Vi har bare dager, kanskje bare timer igjen, forteller han i en telefonsamtale med CNN.
– Vi forsvarer kun ett mål – Azovstal-verket – hvor det i tillegg til militærpersonell er mange sivile som har blitt ofre for denne krigen, sier Volyna.
Hvor mange ukrainere som fortsatt holder stand er uklart. Ukrainske myndigheter sier at flere hundre sivile er inne i stålverket. I tillegg kommer anslagsvis et par tusen ukrainske soldater.
Ifølge Volyna kjemper de mot ti ganger så mange russiske soldater.
Det er umulig å verifisere påstander fra både russisk og ukrainsk hold om situasjonen i Mariupol på grunn av omfanget av kampene og den manglende kommunikasjonen.
Det enorme stålverket Azovstal rager opp i bakgrunnen på bildet av Mariupol.
Foto: ALEXANDER ERMOCHENKO / ReutersEvakueringen gikk ikke som planlagt
Nå ber ukrainerne om internasjonal hjelp til å evakuere sivile og soldater.
– Vi trygler alle verdensledere om å hjelpe oss. Vi ber dem om å hente oss ut og ta oss til territoriet til en tredjepartsstat, sier majoren.
Onsdag morgen meldte Ukrainas visestatsminister Iryna Veresjtsjuk at det er enighet om en humanitær korridor for kvinner, barn og eldre.
– Gitt den katastrofale humanitære situasjonen i Mariupol, er dette det vi vil fokusere på i dag, sier hun, ifølge Reuters.
Senere samme dag sier visestatsministeren at evakueringen av sivile fra stålverket ikke gikk som planlagt.
– Dessverre fungerte ikke den humanitære korridoren ut av Mariupol som planlagt, sier Veresjtsjuk på Telegram, ifølge nyhetsbyrået AFP.
Ifølge Reuters beskylder hun russiske styrker for å ikke respekterte våpenhvile.
Veresjtsjuk hevder også at evakueringsbusser som Russland organiserte ikke nådde frem til møtepunktet, der ukrainske busser og ambulanser ventet, i tide.
Ifølge ukrainske myndigheter er det rundt 1000 sivile som søker ly i stålverket.
INSTITUTE FOR THE STUDY OF WAR AND AEI'S CRITICAL THREATS PROJECT / NRK (Oppdatert 20.04.2022)
Grafikk: INSTITUTE FOR THE STUDY OF WAR AND AEI'S CRITICAL THREATS PROJECT / NRK 20.04.2022INSTITUTE FOR THE STUDY OF WAR AND AEI'S CRITICAL THREATS PROJECT / NRK (Oppdatert 20.04.2022)
Grafikk: INSTITUTE FOR THE STUDY OF WAR AND AEI'S CRITICAL THREATS PROJECT / NRK 20.04.2022Onsdag beskriver USAs utenriksminister Antony Blinken situasjonen i Mariupol som forferdelig. Ifølge ukrainske kilder er det fremdeles over 100.000 innbyggere igjen i havnebyen.
Blinken forklarer at det tidligere har vært etablert avtaler om humanitære korridorer som har falt fra hverandre på kort tid.
– Hovedsakelig fordi sikkerheten er blitt krenket av russiske styrker. Folk som dro trodde de kunne dra trygt og sikkert, men ble skutt på, sa Blinken, ifølge nyhetsbyrået AP.
Han sier at det er opp til den ukrainske regjeringen å vurdere hvorvidt den humanitære korridoren fra Mariupol er trygg, men at USA vil bidra med egne evalueringer.
Onsdag kveld melder nyhetsbyrået AFP at Ukraina foreslår forhandlinger med Russland om Mariupol.
Sier sårede råtner opp
Store deler av stålverket er nå redusert til en ruinhaug. I tillegg er det flere kilometer med underjordiske ganger inne på området.
Det gjør det vanskelig for russerne å innta verket, men samtidig gjør det forholdene uholdbare for forsvarerne.
Major Serhij Volyna sier at det er rundt 500 sårede soldater inne i stålverket.
– Det er vanskelig å gi dem medisinsk behandling. De råtner bokstavelig talt opp, sier han.
De gjenværende innbyggerne i Mariupol trenger mat, vann, medisiner og hjelp, sier viseordfører Sergej Orlov til BBC.
De ukrainske soldatene i Mariupol, som har forskanset seg på det store Azovstal-stålverket, finner det nå «svært vanskelig» å forsvare seg, forteller han videre.
Over fem millioner personer har flyktet fra Ukraina siden krigens start 24. februar. Det melder FNs høgkommissær for flyktninger onsdag.
Mer enn en million ukrainere skal også ha returnert til landet, ifølge en talsmann for landets grensevaktstyrke.
– I løpet av denne perioden har 1,1 million av våre innbyggere ankommet Ukraina, sier Andrij Demtsjenko.