Over seks millioner briter er blitt permittert siden koronapandemien rammet landet i mars.
Den britiske sentralbanken Bank of England ser for seg at den britiske økonomien vil skrumpe med 14 prosent i løpet av året.
Banken sier at det vil være et større fall enn under finanskrisen i 2008 og større en depresjonen i 1930-årene.
«De harde 30-åra» har vært regnet som den største økonomiske krisen i moderne til, men i Storbritannia gikk økonomien «bare» tilbake med rundt 6 prosent på to år.
– Du må gå tilbake til data fra det 18. århundret for å se et så dramatisk fall, sier Stephen Broadberry.
Han er økonomiprofessor ved det prestisjefylte Oxford-universitetet og har hjulpet sentralbanken med å samle inn økonomiske data for det siste årtusenet.
Kart som viser temperaturavvik vinteren 1708/1709. Jo mørkere blått, jo kaldere i forhold til det normale.
Foto: Wikipedia CommonsFrøs over natten
Kulda satte inn nærmest over natten 5. januar 1709, skriver National Geographic.
Da solen sto opp dagen etter, hadde Europa blitt dypfryst, fra Italia til Skandinavia og fra England til Russland.
Folk gikk på skøyter på kanalene i Venezia, man kunne krysse Østersjøen til hest og kirkeklokkene sprakk hvis man prøvde å ringe med dem.
– Øresund frøs til og man kunne gå på isen mellom Danmark og Sverige. Seinen, som renner gjennom Paris, frøs til på noen få dager, sier professor i miljøhistorie ved universitetet i Stavanger, Finn Arne Jørgensen, til NRK.
I Sør-Frankrike var isen på elver som Rhone og Garonne nesten 30 centimeter tykk.
Den italienske maleren Giuseppe Maria Mitelli laget et trykk med lidelsene som rammet Europa i «Det fryktelige året 1709»; sult, fattigdom, dødelige temperaturer, krig og sykdom.
Foto: Giuseppe Maria MitelliKaldeste vinter på 500 år
Kuldebølgen ga seg ikke og varte til april. Det var den kaldeste vinter på 500 måneder.
– Ville og tamme dyr døde. Trær og planter døde. Fisk døde. Alt man var vant til å spise, døde, sier Jørgensen.
Resultatet var at all handel og reisevirksomhet stoppet opp i tre måneder.
Systemene man hadde for å bringe forsyninger til byene brøt sammen. Bare i Frankrike er det anslått at 600.000 mennesker døde av hungersnød.
Norge under Napoleonskrigene
– I Norge slipper man å gå tilbake til begynnelsen av 1700-tallet for å finne noen lignende. Her kan man gå tilbake til begynnelsen av 1800-tallet, sier Ola Grytten fra Norges Handelshøyskole.
Foto: Wikipedia CommonsNorge fikk ikke en like ekstrem kuldebølge som resten av Europa.
Biskop Erik Pontoppidan skrev at folk i Nord-Norge ikke merket kuldebølgen.
– I Norge hadde man en lignende situasjon under Napoleonskrigene på begynnelsen av 1800-tallet, sier professor ved Norges Handelshøyskole, Ola Grytten, til NRK.
Det var fra den tiden Henrik Ibsen skrev «Terje Vigen», forfatterens episke dikt om mannen som rodde til Danmark for å skaffe mat til sin kone og datter.
Ser paralleller til 1709
Professor Ola Grytten sier at det ikke bare er i størrelse at krisen i 1709 minner om dagens.
Han sier at det som skjer i dag er det som kalles et tilbudssidesjokk, det vil si at økonomien stenges med.
– Man får rett og slett ikke lov til å produsere slik som man ønsker. Det som skjedde under frosten er det samme. Man får ikke produsert jordbruksprodukter, fiskeriene og skogbruket slår feil, sier Grytten.
Når det gjelder sammenligningene fra den britiske sentralbanken mellom 1709 og 2020, ser Grytten ingen grunn til å tvile på dem.
– Det sitter veldig mange gode økonomiske historikere i Bank of England og de har lange tidsserier tilbake i tid, sier Grytten.
