NRK Meny
Analyse

«Klam klem» fra Putin

Beijing er neppe helt bekvemme med Putins takk. Annekteringen av Krim er ikke enkel for Kina.

RUSSIA/ Russia's President Putin shakes hands with his Chinese counterpart Xi during a meeting at the Bocharov Ruchei state residence in Sochi

Putin tar i mot Xi Jinping i Sotsji før OL.

Foto: RIA NOVOSTI / Reuters

I nesten samme åndedrag som han kunngjorde grunnlaget for å annektere Krim takket han Kina for støtten. Tidspunktet kunne ha vært bedre sett ifra Beijing. Takken kom like før Kinas første presidentbesøk til EU.

UKRAINE-CRISIS/PUTIN Russian President Putin addresses the Federal Assembly at the Kremlin in Moscow

Putin takket Kina da han kunngjorde annekteringen av Krim

Foto: MAXIM SHEMETOV / Reuters

–Vi er takknemlig overfor alle de som forstod våre handlinger på Krim og vi er takknemlig overfor det kinesiske folk hvis ledere så situasjonen på Krim i hele sin politiske og historiske integritet.

Dette er Putins nøye utvalgte ord i den russiske presidentenes «Krim-tale» til Dumaen tirsdag 18. mars. Kinas president Xi Jinping turnerer i disse dager flere europeiske hovedsteder og avlegger som første kinesiske president EU et offisielt besøk.

I løpet av den dramatiske utviklingen på Krim skal Putin ha snakket med Kinas president Xi Jinping på telefon, men Beijing var neppe helt forberedt på den russiske takknemligheten rett i forkant av Europabesøket.

Dette kan ha vært Putins bruke av skohorn til å skyve Kina inn i en posisjon hvor de støtter Russland.

Euan Graham

–Dette kan ha vært Putins bruk av skohorn for å skyve Kina inn i en posisjon hvor de støtter Russland. Uavhengig om støtten er reell eller ikke har det satt Xi Jinping i en vanskelig posisjon som de ikke kunne ha forutsett i forkant av sitt besøk til Europa. Under disse besøkene opplever Kina massiv lobbyvirksomhet ifra amerikanske og europeiske ledere om i forsøk på å påvirke Kina akkurat i Ukrainaspørsmålet, sier seniorforsker, Euan Graham ved S. Rajaratnam School of International Studies, Singapore, til NRK.

Euan Graham, seniorforsker, Singapore

Seniorforsker Euan Graham er ekspert på Kina og sikkerhetspolitikk


Om Beijing føler seg bondefanget av Putin har de holdt dette for seg selv. Doktorgradsstipendiat Christopher Hsiung ved senter for asiatiske sikkerhetsstudier, Institutt for Forsvarsstudier er ikke overbevist om at Putin hadde grunnlag for å takke Kina.

Ikke-innblanding i andre lands indre anliggende og respekt for staters suverenitet er et meget viktig prinsipp i Kinas utenrikspolitikk.

Fordi Beijing ønsker å opprettholde et godt forhold til Moskva, ønsker ikke Kinas ledere å fordømme Russland.

–Kina støttet ikke Russland i Georgia-krisen i 2008, og det vil være overraskende om Kina vil støtte Russlands handlinger på Krim. Men fordi Beijing ønsker å opprettholde et godt forhold til Moskva, ønsker ikke Kinas ledere å fordømme Russland, sier Hsiung.

Ukraina har vært en viktig eksportør av våpen og stål til Kina. I tillegg har Kina investert i infrastruktur og landbruk i Ukraina. Ifra 2009 til 2013 gikk 21 prosent av Ukrainas våpeneksport til Kina og Kina kjøpte også sitt første hangarskip ifra Ukraina, men for Beijing er forholdet til Moskva viktigere.

Kina deler Russlands skepsis mot en utvidelse av NATOs innflytelse østover.

–Jeg ville ikke si at Ukraina er strategisk viktig for Kina, og Kina kan kjøpe sine våpen andre steder. Kina deler Russlands motstand mot en videre ekspansjon av NATO og vil trolig stille seg på linje med Moskva på dette punktet, sier Euan Graham.

Da Xi Jinping overtok leder i Kina var Moskva adresse for han første utenlandsbesøk, men Folkerepublikken Kina har hatt et høyest skiftende forhold til Russland. Formann Mao var i sine siste år overbevist om Sovjetunionen var en større trussel mot Kina enn vesten.

Etter at Sovjetunionen gikk i oppløsning har Kommunistpartiet i Kina vært fast bestemt på ikke å skusle bort makten på samme måte som Mikhail Gorbatsjov. I dag er Russland en viktig leverandør av våpen og kanskje enda viktigere av gass.

Xi Jinping har gitt prioritet til forholdet til Moskva som en naturlig balanse mot USA fremstøt i Asia.

–Kina har i mange år allerede hatt et strategisk partnerskap med Russland, og ønsker å utvikle forholdet ytterligere. Men samtidig har Kina et langt mer omfattende økonomisk samarbeid med både, USA, Europa og Japan enn med Russland. En forverring av Kina og Russlands respektive forhold til USA og Europa kan eventuelt knytte disse landene tettere til hverandre. Men det gjenstår å se, sier Christopher Hsiung

Christopher Hsiung, doktogradsstipendiat på IFS, senter for asiatiske sikkerhetsstudier

Christoffer Hsiung skriver doktorgradsavhandling om forholdet mellom Kina og Russland ved Institutt for Forsvarsstudier

Krim-krisen har definitivt gjort Kinas forhold til vesten vanskeligere. I valget mellom Russland og Ukraina vil Kina definitivt velge Moskva fremfor Kiev. De vil gå forsiktig frem overfor de nye makthaverne i Kiev som Russland ikke anerkjenner, sier seniorforsker Euan Graham til NRK.

–Xi Jinping har gitt prioritet til forholdet til Moskva som en naturlig balanse mot USAs fremstøt i Asia, men han forutså ikke at krisen på Krim vil komplisere Beijings forhold til USA og Europa på den måten som det nå kan gjøre. Kina står derfor over flere tøffe valg hvor de må vurdere hva som vil være den politiske kostnaden av å knytte nærere bånd til Russland.

Laster innhold, vennligst vent..
Laster innhold, vennligst vent..

SISTE NYTT

Siste nytt