Temaet har vært berørt og forsøkt forklart i flere bøker tidligere.
Men med boka «Halbmond und Hakenkreuz – Die Dritte Reich, die Araber und Palästina» bretter historikerne Klaus-Michael Mallmann og Martin Cüppers ut den ukjente planen som Nazi-Tysklands ledere i samarbeid med arabiske og palestinske ledere hadde utarbeidet.
Det gjør de to historikerne ikke minst på bakgrunn av nye dokumenter de har gravd fram fra tyske arkiver.
Utslettelse
Målet var intet mindre enn en fullstendig utslettelse av den jødiske befolkning på i underkant av en halv million i det daværende Palestina, området som i dag omfatter både staten Israel og de palestinske områdene.
Middelet skulle være en tysk Einsatzkommando, tilsvarende de grupper med samme navn som ble satt inn i de tysk-erobrede områdene i Polen, Hviterussland, de baltiske statene, andre områder i Sovjetunionen og Jugoslavia for å utslette jødene der.
De små tyske drapskommandoene skulle rekruttere nødvendige medhjelpere i den palestinske og arabiske befolkningen, der beundringen for Adolf Hitler var omfattende og uttalt i store deler av befolkningen. Lokal rekruttering var brukt med stor suksess i Øst-Europa, for eksempel i Litauen.
Juli 1942
Den 1. juli 1942 godkjente Hitler SS-sjef Heinrich Himmlers forslag om å sende en Einsatzkommando til general Erwin Rommels Afrikakorps, og deretter gikk forberedelsene raskt.
Allerede 20. juli reiste SS-Obersturmbannführer (oberstløytnant) Walther Rauff til Rommels hovedkvarter i Nord-Afrika for å avtale praktiske spørsmål.
Den 29. juli var kommandoen i ytterste hemmelighet på plass i Aten, der den 24 mann store gruppen bare ventet på general Rommels seier over den britiske general Bernard Montgomery. Rauff var ansvarlig for anskaffelsen av «spesialvognene», de mobile gasskamrene som ble brukt til drap på minst 97.000 jøder.
Men som kjent endte slaget ved El Alamein med Rommels og Nazi-Tysklands nederlag, og dermed kunne ikke den planlagte jødeutryddelsen skje.
Samarbeid
I tillegg til at de to tyske historikerne har avdekket detaljene om Einsatzkommandoen, presenterer de en betydelig dokumentasjon på nazisympatiene i den arabiske befolkningen og den velvillige bistanden blant andre stormuftien av Jerusalem, Amin el-Husseini, lovet Hitler. Den ene av forfatterne, Klaus-Michael Mallmann, er heller ikke i tvil om bokas relevans for vår samtid.
– Vi forklarer den historiske bakgrunnen til dagens konflikt, sier han til NTB på telefon fra Stuttgart.
Mallmann sier at planene for jødeutryddelsen i det daværende Palestina var like langt utarbeidet som de var før på utryddelsene startet i Sovjetunionen.
Samme instruks
Instruksen for Einsatzkommandoen var innholdsmessig lik instruksen som ble gitt drapskommandoene som opererte i Sovjetunionen, knapp og generell. «SS-Einsatzkommando ... er berettiget til å treffe forholdsregler overfor sivilbefolkningen, innenfor oppdragets rammer og på eget ansvar.»
«I Midtøsten tilbød et uoverskuelig antall delvis godt organiserte arabere seg på samme måte som tyskernes villige medhjelpere... Realiseringen av jødeutryddelsen i Palestina ville med hjelp av kollaboratører raskt vært omsatt i handling straks Panzerarmé Afrika hadde dukket opp,» skriver historikerne.
