Det er de folkevalgte i nasjonalforsamlingen, senatet og fire provinsforsamlinger som velger presidenten i Pakistan.
Valget skal holdes tirsdag 30. juli.
Presidentens rolle er i første rekke seremoniell. Men den sittende presidenten, Asif Ali Zardari, er kjent for å ha utøvd betydelig innflytelse bak kulissene i pakistansk politikk.
Mamnoon Hussain lover på sin side å opptre upartisk.
– Presidenten skal være hele landets president. Jeg vil være president for alle pakistanere, sier han.
Alliert
Hussain anses imidlertid for å være en nær alliert av Nawaz Sharif, som overtok som statsminister da hans parti PML-N vant valget til nasjonalforsamling i mai.
Valget ble et etterlengtet comeback for Sharif, som ble styrtet i et militærkupp i 1999. Da Sharif gikk i eksil etter kuppet, forble Hussain ifølge en partikilde i PML-N lojal mot ham. Det ser nå ut til å lønne seg.
Men kanskje enda viktigere er det at Hussain kommer fra en mindre provins, mener partikilden.
– Sharif har et behov for å svare på propaganda om at han kun hjelper fram politikere fra sin egen hjemprovins, sier kilden.
Vant på misnøye
Zardaris parti PPP, som har styrt Pakistan de siste fem årene, gikk på et sviende nederlag i valget i mai og fikk bare 31 seter i nasjonalforsamlingen, mot 272 for PML-N.
Sharif vant ikke bare på sine egne løfter om økonomiske reformer, men også på misnøyen med PPP-regjeringen. Omfattende korrupsjon og ikke minst det skjøre strømnettet har gjort hverdagen vanskelig både for folk flest og for næringslivet.
PML-N har på sin side kunnet vise til hva partiet fikk til da det styrte på 1990-tallet, og ikke minst sitt styre av Punjab-provinsen de siste fem årene: Veier og broer er bygd, og Lahore er blitt den første pakistanske byen som har fått et offentlig transportsystem.
Sharifs forrige regjering lå i strid med hæren, som da var ledet av general Pervez Musharraf. Det endte med kupp.