Hvem blir verdens nest mektigste mann?

I disse dager velges verdens mektigste statsleder, presidenten i USA. Men nesten samtidig skjer et maktskifte i en annen stor nasjon på den andre siden av Stillehavet, som ikke like mange får med seg.

Xi Jinping
Foto: FENG LI / Afp

Anders Magnus i Beijing
Foto: NRK

Kina får en ny sjef.

Merk deg navnet med det samme: Xi Jinping (uttales shi dsjin ping). Han blir utpekt til å styre Kina de neste ti årene. I denne perioden kan Kina komme til å gå forbi selv USA. Da blir Xi verdens mektigste leder.

Ikke valgt

Xi (etternavnet skrives først i kinesiske navn) er ikke valgt til å bli leder for det kinesiske folk.

Kina er fortsatt et autoritært regime, hvor kommunistpartiet bestemmer det aller meste.

8. november starter partiet sin 18. partikongress, og det er her Xi Jinping vil bli klappet inn som ny generalsekretær og dermed sjef i partiet.

Han ble pekt ut til jobben alt for mange år siden av de som den gang var ledende i partiet. Hvem han får med seg i partiets øverste organ, Politbyråets faste komité, ble trolig ikke avgjort før for kort tid siden. Det siste året har toppsjiktet i kommunistpartiet vært herjet av en voldsom maktkamp som først nå ser en – kanskje midlertidig – avslutning.

Avgjørelser ved enighet

Xi blir nok ikke en eneveldig diktator, slik Mao Zedong var. Siden 1989 har toppledelsen i partiet fungert mer som en gruppeledelse, hvor ulike fraksjoner og interesser holder hverandre i balanse. Ikke før avslutningen av kongressen får vi vite hvem som ellers blir medlemmer av Politbyråets faste komité i Kinas kommunistparti.

Barack Obama og Xi Jinping
Foto: JASON REED / Reuters

Først da kan kommentatorene verden over begynne å spekulere på hvilke politiske endringer det nye styret kan tenkes å gjennomføre.

Kinesiske eksperter på kommunistpartiet som NRK har snakket med tror ikke forandringene blir så store.

Avgjørelser i den faste komité foretas ved enstemmighet. Det betyr at dristige reformer, for eksempel mer demokrati og markedsfrihet, vil det være vanskelig å enes om.

Advarer mot korrupsjon

Dessuten er alle kommunistlederne avhengige av sine «støttegrupperinger» inn i det kinesiske samfunnet. Slekt og venner ønsker ikke å gi fra seg de enorme rikdommer og økonomiske og politiske privilegier de har skaffet seg gjennom å ha en «gudfar» inne i det politiske toppsjiktet.

Xi Jinping regnes vanligvis som en av de minst korrupte lederne i kommunistpartiets toppsjikt.

Flere ganger har han tordnet mot andre korrupte kommunistledere:

«Noen partiledere har i sin jakt etter personlig vinning havnet i en avgrunn av korrupsjon», sa Xi til et partimagasin i august i år, og la til:
«Mange historiske eksempler har vist oss at et land eller en familie kan enten lykkes på grunn av sin nøysomhet – eller gå til grunne i luksus.»
«Vi kommunister bør ta en slik advarsel på alvor,» understreket Xi.

Styrtrik familie

Xi har åpenbart forstått at det ikke bare er kommunistlederne, men også deres familier som skaper grobunn for den enorme korrupsjonen i Kina. Tidligere har han advart offentlig om dette:

«Pass på ektefellen, på barna, slektningene dine, venner og stab – og lov å aldri bruke makten din til å oppnå personlig vinning.»

Hittil har ingen kunnet påstå at verken Xi Jinping selv eller hans aller nærmeste familie har store formuer. Men man skal ikke gå langt før man finner pengesporene. I juni i år kunne det amerikanske forretnings-nettstedet Bloomberg avsløre at mens Xi Jinping klatret oppover i partihierarkiet, samlet hans utvidete familie en enorm formue.

Xis eldre søster Qi Qiaoqiao, hennes mann Deng Jiagui, Qis datter og en annen av Xis svogere eier mesteparten av formuen på flere milliarder kroner. Den viktigste investeringen er en 18 prosent andel i et firma som utvinner sjeldne jord-metaller. Bare denne andelen alene er verdt nesten 2 milliarder kroner.

Sensuren slår til

Samme dag som Bloomberg publiserte sin artikkel i slutten av juni, ble nettstedet blokkert i Kina. I dag er det fortsatt forbudt – på samme måte som NRKs nettsted nrk.no har vært ulovlig å laste ned etter tildelingen av Nobels fredspris til den kinesiske demokratiforkjemperen Liu Xiaobo i desember 2010.

Jonas Gahr Støre og Xi Jinping
Foto: Scanpix / SCANPIX

Det er ikke bare Bloombergs artikkel kinesiske nettbrukere ikke får tilgang til. Også søk på den kommende leders navn Xi Jinping, eller bare Xi, er blokkert – uansett om man benytter engelsk eller kinesisk skrift. Søk som inneholder XJP eller Vice-president er også blokkert.

Partiet er den egentlige regjeringen

Å bli utpekt til generalsekretær i Kinas kommunistparti betyr at man har overtatt som sjef i Kina. Partiet fungerer også som et regjeringsapparat, med departementer for politi og justis, utenriks osv osv.

Den «sivile» regjeringen og departementene er bare et skyggespill, og de ansvarlige her må spørre det relevante departementet i kommunistpartiet for å få vite hva de skal beslutte. Derfor måtte daværende utenriksminister Jonas Gahr Støre besøke også kommunistpartiets utenriksdepartement, ikke bare den kinesiske regjeringens utenriksdepartement, da han sist var på offisielt besøk i Kina – høsten 2010, før Nobelprisen.

Blir president neste år

Neste vår skal Kinas liksomparlament, Den nasjonale folkekongressen, ha sitt årlige møte. Der vil Xi Jinping bli høytidelig utnevnt også til Kinas president, og en annen av de som er valgt inn i den faste komité, trolig Li Keqiang, blir statsminister og leder for den «sivile» regjeringen.

Dermed kan Xi og Li begynne på sine mange utenlandsreiser også i kraft av å representere det offisielle Kina, ikke bare kommunistpartiet.

Til Norge kommer nok likevel ingen av dem med det første.

SISTE NYTT

Siste nytt