Macron ber om tilgivelse fra algeriske soldater som kjempet for Frankrike

«Harki» ble de kalt, de hundretusener av algeriere som kjempet på koloniherrens side i Algeries frigjøringskrig. Nå tar president Macron grep for å rette opp et skammens kapittel i fransk historie.

President Macron under mandagens tale der han bad om tilgivelse.

SEN BEKLAGELSE: President Macron under mandagens tale der han bad om tilgivelse. Til venstre harkien Salah Abdelkrim, som mandag fikk æreslegionen. Til høyre general Francois Mayer, en av de franske soldatene som i sin tid trosset ordre og hjalp harkiene.

Foto: Gonzalo Fuentes / AP

Algeries frigjøringskrig fra Frankrike varte fra 1954 til 1962.

Geriljataktikk, utbredd bruk av tortur og brutal krigføring gjorde krigen til den blodigste av frigjøringskrigene som ble ført mot kolonimakter i Afrika etter 2. verdenskrig.

17.459 franske soldater mistet livet i konflikten. Frigjøringsbevegelsen FLN har anslått sine tap til 300.000.

Det er ukjent hvor mange sivile algeriere som ble drept, men anslag går opp i over én million.

Lot harkiene i stikken

Flere hundre tusen muslimske harkier kjempet sammen med de franske styrkene.

Da krigen var over, nektet Frankrike å ta imot soldatene som hadde kjempet for dem.

Til tross for tidligere løfter om støtte fra franske myndigheter, fikk de beskjed om at de ikke var ønsket.

Rundt 900.000 etniske franskmenn – såkalte pied noirs – ble evakuert til Frankrike, ofte til kummerlige forhold.

For harkiene gikk det enda verre. De nye styresmaktene hatet soldatene som hadde kjempet på koloniherrenes side.

Tallene er usikre, men så mange som 150.000 ble massakrert, skriver AFP.

Algeries hovedstad Algier 4. august 1962. Tusenvis av algierere hyller frigjøringshelten Ahmed Ben Bella som vender tilbake fra fangenskap i Frankrike.

Algeries hovedstad Algier 4. august 1962. Tusenvis av algeriere hyller frigjøringshelten Ahmed Ben Bella som vender tilbake fra fangenskap i Frankrike. Med uavhengigheten fra Frankrike startet marerittet for harkiene.

Foto: Afp

42.000 til Frankrike

Bare 42.000 harki-soldater klarte å komme seg til Frankrike, i mange tilfeller med hjelp av franske offiserer med dårlig samvittighet.

Sammen med sine familier er det anslått at rundt 90.000 kom til Frankrike. Der ble de en smertefull påminnelse om Frankrikes nederlag og ble forsøkt tiet i hjel.

Drøyt halvparten av dem endte opp i gamle militærbrakker sør i Frankrike, der de bodde i 10–15 år før de fikk full frihet.

400.000 harkier i Frankrike

I tiårene etter at de kom til Frankrike har harkiene kjempet for anerkjennelse fra den franske staten.

Med sultestreiker og protestmarsjer har de krevd at Frankrike erkjenner den uretten som ble begått mot dem som ble etterlatt i Algerie for snart 60 år siden.

I dag bor rundt 400.000 harkier og deres etterkommere i Frankrike. Mange av dem sliter med å bli integrert i det franske samfunnet fordi de faller mellom to stoler.

De er innvandrere, men blir avvist av andre innvandrere som ser på dem som overløpere som hjalp koloniherrene.

Harkier fotografert i Oran-regionen i Algerie i 1956.

Harkier fotografert i Oran-regionen i Algerie i 1956.

Foto: -- / AFP

25. september – harkienes dag

Harkienes kamp for anerkjennelse førte til at Frankrike i 2001 for første gang arrangerte en dag for å ære harkiene, 25. september.

I 2016 innrømmet daværende president Francois Hollande formelt at Frankrike hadde «etterlatt» harkiene.

I år er det 20 år siden første markering og i den anledning har President Emmanuel Macron allerede i forkant av helgens markering valgt å gå ut å med en offisiell unnskyldning.

Under en seremoni i presidentpalasset i Paris sa han at «de hadde lånt kreftene sine og gitt sitt blod for Frankrike».

– Jeg ber om tilgivelse. Vi vil ikke glemme. Frankrike glemte sitt ansvar overfor harkiene, deres familier og deres barn, sa Macron.

Flere åpne sår

Macrons tale blir sett på som det siste i en serie handlinger de senere årene som tar sikte på ordne opp i Frankrikes betente forhold til sine tidligere kolonier.

Presidenten har allerede tatt opp de franske prøvesprengningene i Polynesia, landets rolle i folkemordet i Rwanda og krigsforbrytelser under krigen i Algerie.

Det er ventet at han i løpet av de neste månedene også vil markere to andre datoer fra Algerie-krigen.

Den første er 17. oktober 1961 da politiet i Paris massakrerte mellom 200 og 300 algeriere. Det var den verste massakren i et vestlig demokrati siden 2. verdenskrig.

Den andre datoen er 18. mars 1962, dagen da Evian-avtalen som avsluttet krigen ble undertegnet.

SISTE NYTT

Siste nytt