NRK Meny
Normal

Kosmisk angrep

Jorden ble truffet av noe stort, men ingen vet av hva.

Tunguska

Sprengkraften var mellom 200 og 1300 ganger kraftigere enn atombomben som ble sluppet over Hiroshima. 2000 kvadratkilometer av jordens overflate ble totalt ødelagt.

Kart Tunguska

Angrepet skjedde om morgenen 30. juni 1908 i et ubebodd område nær elven Podkamennaya Tunguska i Sibir.

Hva som kom inn i atmosfæren over den russiske taigan denne morgenen for hundre år siden, er fortsatt ikke oppklart, men nå mener en gruppe forskere at de kan være nær en oppklaring av mysteriet.

Fremmed romskip

Et romfartøy fra en annen planet som mistet kontrollen over anti-materie motoren og ødela seg selv før den styrtet i bakken, har vært en favoritt blant konspirasjonsteoretikerene.

De mest oppfinnsomme mener jorden denne morgenen ble berørt av en interstallar krig. De mistenksomme er også overbevist om at myndighetene visste sannheten allerede i 1908 og har holdt den skjult.

Hemmeligheten har gått i arv fra tsartiden og fram til vår egen tids president Dmitrij Medvedev. Fra tid til annen har det kommet forskningsresultater som kan brukes til å støtte anti-materie teorien, men noen rester av romskipet er aldri påvist for offentligheten.

Komet eller asteroide

Seriøse forskere heller mer mot teorien om at en liten asteroide eller komet kom inn i atmosfæren med voldsom hastighet.

Himmellegemet beveget seg så fort at det eksploderte høyt over bakken på grunn av det ublide møtet med de tykkere luftlagene 8 til 15 kilometer over bakken. Utfordringen er at det ikke er funnet noe spor av et slikt himmellegeme.

Asteroideteorien står sterkere enn kometteorien. Det er aldri observert et treff på jorden fra is- og støvklumpene som har fellesnavnet komet, men små asteroider av metall eller stein når bakken regelmessig.

Stjerneskudd er asteroider som er så små at de brenner opp høyt i atmosfæren. Senest i fjor traff en bit av en asteroide bakken i Peru og etterlot et 13 meter stort krater.

Må ha eksplodert i luften

Den første kjente ekspedisjonen til det uframkommelige og myggbefengte området i Sibir kom fram nesten 20 år etter selve hendelsen.

Ekspedisjonen ble ledet av sovjeteren Leonid Kulik fra det russiske vitenskapsakademiet. Han fant mange millioner nedblåste trær som sammen dannet en sommerfugllignede form og var over 2000 kvadratkilometer stort.

Trærne var blåst mot sør i den sørlige delen av området, og mot nord i den nordlige delen. I midten, området som blir kalt Ground Zero, sto fortsatt trærne, men alle greinene var blåst av.

Kulik fant ikke noe sentralt krater og konkluderte med at himmellegemet eksploderte i luften. Dette støttes også av lokale innbyggere som husker at de så en ildkule fare over himmelen før den eksploderte.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Tunguska

Trærne var blåst mot sør i den sørlige delen av området, og mot nord i den nordlige delen.

Voldsom eksplosjon

Hvor stort himmellegeme som kom i veien for jorden 30. juni 1908, hvor fort det beveget seg og med hvilken vinkel det traff atmosfæren, strides både de lærde og ikke så lærde om. Den ledende teorien er at en astoride av stein, på mellom 20 og 30 meter i diameter, eksploderte i en høyde av fem til ti kilometer.

Ekplosjonen ble registrert av seismometere flere tusen kilometer unna. Himmelen i øst lyste i flere dager over hele Europa. Lyset var så sterkt av folk i London kunne bruke det til å lese avisen ved midnatt.

Anekdoter forteller at et lokomotiv ble løftet av skinnene hele 600 kimometer unna treffpunktet. Denne historien har imidertid fått en annen tolkning. Togføreren som ble skremt av ildulen på himmelen, slo på nødbremsen, og det gikk ikke helt bra. Energien som ble utløst, er beregnet til å ha vært lik kraften fra et sted mellom tre og 20 millioner tonn TNT.

Ny teori

Innsjøen Cheko

Innsjøen Cheko fremstår på Google Earth som en oval innsjø.

Foto: Google Earth

Nå mener en gruppe forskere at de kan ha løst mysteriet. Deres undersøkelser konsentrerer seg om en liten innsjø omtrent åtte kilometer fra Ground Zero. Innsjøen Cheko fremstår på Google Earth (60.57.48 N, 101.51.38 E) som en oval. Ikke akkurat slik klassiske meteorkratere andre steder i solsystemet ser ut.

Teorien til de italienske forskerne er at Cheko ble dannet av et fragment fra asteroiden.

Da asteroiden eksploderte, ble det lille fragmentet på omtrent en meter i diameter slynget mot bakken med en hastighet på under 1000 meter i sekundet og med en vinkel på 45 grader. Fragmentet gravde ut et krater på noen titalls meter, men varmen førte til at permafrosten smeltet.

Gass og vann forsvant fra bakken, igjen sto et ovalt krater 350 meter bredt og 500 meter langt. Vannet kom tilbake, og i dag ser vi den lille innsjøen.

Spor funnet

De italienske forskerne besøkte Cheko i fjor. De seismiske undersøkelsene tyder på at det midt i sjøen og et par meter under sjøbunnen ligger en stor stein på omtrent en meter i diameter.

I år skal de tilbake for å ta prøver av selve steinen. Viser den seg å være fra utenfor denne jord, er sannsynligvis Tunguska-mysteriet løst. Det var en asteroide som traff jorden.

Løst, det vil si for alle bortsett fra konspirasjonsteoretikerne. Mye tyder på at de vil si at myndighetene har plassert en passende stor meteoritt i sjøen for å avlede oppmerksomheten fra det fremmede romfartøyet.

Vil skje igjen

Ingen mennesker skal ha omkommet på grunn av eksplosjonen 30. juni 1908. Treffet skjedde i et av de mest øde områdene på planeten. Mange dyr, og sannsynlivis titalls milliarder mygg, omkom, men det nærmeste kjente menneske var skogbrukeren Semen Semenov. Han ble skremt og litt varm i huden, men ellers uskadd.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

London

Tunguska-eksplosjonen ville ha kostet flere millioner mennesker livet dersom den hadde skjedd i London.

Hadde Tunguska-eksplosjonen skjedd over for eksempel nåtidens London, ville de aller fleste mennesker i millionbyen omkommet. De ville ha dødd innen et par sekunder fra da de fikk det første varselet om at noe helt ekstrordinært skjedde på himmelen.

Det finnes flere tusen asteroider av samme størrelse som krysser jordens bane. Hver eneste uke finner astronomene en ny truende kjempestein.

Ingen av asteroidene som til nå er funnet, kommer til å treffe jorden innen de neste ti årene, men det gjør oss ikke trygge. Bare et fåtall av asteroider i denne størrelsesklassen er funnet, og det vil være flaks dersom vi på forhånd greier å finne den som vil treffe oss.

Laster innhold, vennligst vent..
Laster innhold, vennligst vent..

SISTE NYTT

Siste nytt