Hver tredje østtysker støtter Putins syn på krigen

Tyskernes støtte til ukrainernes kamp har minsket siden april.

Da sa 12 prosent av de spurte at Russland ble tvunget til å gå til krig, nå sier 19 prosent det samme.

Det kommer frem i en undersøkelse gjort av tyske CeMAS, Center für Monitoring, Analyse und Strategie.

Stadig flere tyskere slutter dermed opp om Russlands syn på bakgrunnen for krigen, viser undersøkelsen.

– Det handler om å spre et narrativ blant tyskerne, om at støtten til Ukraina ikke er legitim, og at Russland hadde god grunn til å angripe, sier Robin Allers.

Han forsker på tysk og europeisk sikkerhetspolitikk ved Institutt for forsvarsstudier.

– Denne meningsmålingen ser ut til å vise at andelen tyskere som tror på den russiskskapte historien øker.

Gir Nato skylden for krigen

33 prosent, hver tredje spurte øst i Tyskland, gir Nato skylden for den russiske invasjonen av Ukraina, mens 16 prosent vest i Tyskland deler dette synet.

I rapporten konkluderes det med at de russiske påvirkningskampanjene har en større gjennomslagskraft i øst.

I russisk propaganda kan man høre historien om at Vladimir Putin kjemper mot en global elite som driver et spill bak kulissene. 27 prosent av østtyskerne mener at dette er tilfelle, mens 16 prosent av vesttyskerne er av samme oppfatning.

Russland har mistet ansikt

Dette handler om en historiefortelling om at Russland har mistet ansikt etter Sovjetunionens fall, forteller Jens Fauth i Berlin. Han tilhører gruppen tyskere som ikke støtter denne teorien. Han kan likevel forstå at flere tyskere gjør det.

– Det er et narrativ om at måten Nato utvides på østover, har ført til at Russland har tapt stoltheten sin. Det har i hvert fall ikke hjulpet til å integrere Russland vestover.

Han forteller at han tror at det er dette narrativet som kan være utgangspunktet for at det finnes tyskere som gir Nato noe av skylden for krigen.

– Hvis man spør folk: har Nato noe av skylden? Så tror jeg at mange vil si ja. Selv om jeg ikke er enig med dem, sier Fauth på telefon fra Berlin.

Falske profiler og klonede aviser

I september i år lykkes det å avsløre det som anses å være den største russiske desinformasjonskampanjen siden krigens start. 60 seriøse medier, blant det Welt, Spiegel og britiske The Guardian ble klonet. På de falske nettsidene ble det publisert artikler hentet fra russiske propagandakanaler.

Disse artiklene ble så spredt av 1633 falske Facebook-profiler og hundrevis av falske Twitter-kontoer. Så ble de samme meldingene delt av ekte tyskere, sier Eskil Grendahl Sivertsen ved Forsvarets forskningsinstitutt.

– Vi har lettere for å dele saker ukritisk, hvis innholdet i sakene bekrefter synspunkter som vi har fra før, der vi er sterkt engasjert.

Sivertsen jobber med cyberpropaganda og påvirkning. Han forteller at flere av meldingene ble delt av Thomas Fetsch, en politiker som representerer det høyrepopulistiske partiet Alternativ for Tyskland i Hessen.

– De som står bak de russiske propagandaoperasjonene vet at det finnes miljøer som er mer mottakelig for visse typer budskap. De bruker disse miljøene målrettet, sånn at de sprer det russiske budskapet videre, til andre deler av befolkningen.

I tillegg til falske nyhetsartikler avdekket Institutt for strategisk dialog at Russland har brukt 100.000 dollar på å sette inn annonser på Facebook og Instagram.

– Annonsene prøver å fyre opp tyskernes engstelse for de økende gassprisene. De bruker ofte humor og sarkasme. Fordi Facebook har mye informasjon om brukerne kan annonsene spesialtilpasses til målgrupper og dermed bli mye mer affektive, sier Sivertsen.

Spredning av falske nyheter

CeMAS mener resultatet av undersøkelsen gir grunn til bekymring og etterlyser en debatt i Tyskland om «hvordan man kan møte den økende flommen av desinformasjon».

Tyske forskere som overvåker russiske kampanjer sier at de har observert 700 slike mellom, 2015 og 2021. Etter krigens start har kampanjene neste utelukkende handlet om Ukraina.

– Narrativet i den russiske propagandaen er tyskerne fryser på grunn av Ukraina, sier Julia Smirnova ved Institutt for strategisk dialog i Berlin.

– Nå som vinteren er rett rundt hjørnet kan dette gå rett hjem hos folk som er rettmessig bekymret, sier forskeren til den tyske kringkasteren DW.

Partier ytterst til høyre

– Russland har økt presset på vestlige land, blant dem Tyskland, sier Robin Allers til NRK.

Han forteller at andelen som støttet det russiske synet på krigen samsvarer med andelen som stemmer på partier langt ut til høyre. Tidligere mottok flere av disse partiene også økonomisk støtte fra Russland, noe som har blitt mer problematisk nå.

– Det kan være et virkemiddel for et stadig mer presset Russlands, å påvirke vestlige regjeringen gjennom press mot befolkningen. Slik at landene gir mindre støtte til Ukraina.

Selv om andelen av de som ikke vil at Tyskland skal fortsette å støtte Ukraina i krigen øker, så støtter partiene om sitter med makten i landet fortsatt ukrainernes kamp mot Russland.

– I den tyske regjeringen er støtten til Ukraina bunnsolid, sier Allers.

De er likevel bekymret for at kampanjen kan føre til sosial uro.

– Situasjonen er alvorlig. Våre etterretningsrapporter har vist at prorussiske aktører organiserer på sosiale medier som Telegram. Målet er å forgifte debatten og splitte befolkningen, sier Konstantin von Notz parlamentsmedlem for De Grønne til DW.

Krig versus høye strømpriser

Krigen har ført til at gassforsyningen fra Russland til Europa har så godt som stoppet opp. For Tyskland, som har gjort seg avhengig av russisk gass, har dette vært spesielt smertefullt. Prisen på gass har skutt i været. Likevel mener et flertall av tyskere at de fortsatt støtter krigen, selv om det fører til en økning i strømpriser.

I en meningsmåling publisert av TV- kanalen ZDF i september svarte syv av ti tyskere at de fortsatt støtter Ukraina, selv med de økte strømprisene.

– Alle har rett til å demonstrere mot prisøkningen. Men vi må alle: politikere, journalister, borgere, være klar over at vi kan bli brukt av mennesker som ikke vil samfunnet vårt vell, sa parlamentariker Notz til DW.