– Flere gråt mens de klatret opp på hverandre for å prøve å komme inn i helikopteret

De britiske luftstyrkene RAF lyktes mandag kveld med å få distribuert tusenvis av liter rent vann, vannrenseutstyr og soldrevne lamper. To forsøk dagen før ble avbrutt, i frykt for at de tunge containerne skulle treffe flyktningene på bakken.

Tirsdag morgen fulgte amerikanerne opp med å droppe nye 11.000 måltider mat og 22.000 liter vann.

Også den kurdiske hjelpeorganisasjonen Rwanga forsøker å nå de isolerte yezidiene, hvor mange nå har overlevd i de karrige og tørre fjellene i over en uke. Sammen med kurdiske sikkerhetsstyrker og irakiske militærhelikoptre har man fått transportert inn mat, vann og medisiner med helikoptre.

Overlevd på skittent vann og rått geitekjøtt

To britiske journalister fra Channel 4 og The Telegraph fikk følge med to av hjelpesendingene inn i det ulendte fjellområdet.

– Den største utfordringen er diare, spesielt hos barna, sier legen Hussein Marqat til The Telegraphs Jonathan Krohn.

Den irakiske legen, som til vanlig arbeider ved sykehuset i Sinjar og som selv ikke er yezidie, valgte å følge med da tusenvis av byens innbyggere for åtte dager siden flyktet hals over hode da styrker fra ISIL inntok byen.

Fjellvannet som mange av flyktningene har overlevd på hittil, er ikke rent nok. Maten de har klart å skaffe seg er geitekjøtt, fra geitene som lever i fjellene. Det har de stort sett måtte spise rått, forteller de til den britiske journalisten.

Temperaturen har vært høy, mellom 30 og 40 grader i skyggen på dagtid, og vannbehovet stort.

En annen lege, som var med et irakisk militærhelikopter, anslår at flere hundre personer har dødd i fjellene i løpet av den siste uken.

(Artikkelen fortsetter under bildet.)

Kaotisk evakuering

Channel 4-journalist Jonathan Rugman forteller om en farefull ferd og et svært vanskelig tilgjengelig område.

• Les Rugmans egen skildring her.

– Vi fløy over flere ulike steder, hvor mannskapet droppet eske etter eske med nødhjelp. Ifølge piloten var dette områder hvor den britiske og amerikanske hjelpen ikke hadde mulighet til å nå frem.

– Det er svært risikabelt å fly i så lav høyde som dette helikopteret gjorde, men det var eneste mulighet for å få distribuert mat og drikke. Vi så folk nede på bakken, men hadde ikke tid eller mulighet til å stoppe for å se om de fikk tak i det de trengte. Mange av dem vil trolig dø hvis de ikke får mer hjelp de nærmeste dagene, forteller Rugman.

– På stedet hvor vi skulle lande, dukket det opp hundretalls personer, de kom fram fra alle steder hvor det var mulig å få litt skygge fra solen.

Rugman forteller om hjerteskjærende scener da militærhelikopteret skulle lette, etter å ha levert fra seg mengder av vann og nødkjeks i tillegg til salt- og sukkeroppløsning som brukes på dehydrerte personer.

– Vi hadde kun fem minutter på bakken. I løpet av den korte tiden forsøkte veldig mange – gamle menn, kvinner og barn – i desperasjon å presse seg gjennom den trange helikopteråpningen, mellom maskingeværet montert ved døren og dørrammen. Flere gråt mens de klatret opp på hverandre for å prøve å komme inn.

– Til slutt måtte en av soldatene holde menneskemengden tilbake med dytt og slag, for å hindre at helikopteret veltet.

– Et lite barn havnet under føttene til folkemengden og den fortvilte moren, som hadde håpet å få med barnet i helikopteret, forsøkte å dra det løs. Selv bar jeg flere uttørkede barn bort til helikopteret, for at de skulle få hjelp og drikke.

– Det var ingen som organiserte evakueringen, og det ble en kamp bokstavelig på liv og død for å sikre seg en plass, ifølge Rugman.

Helikopteret hadde kun plass til 25 personer.

– Vi måtte forlate hundrevis av personer, det var bare ikke plass til dem alle.

På ruten ned fra Sinjar-fjellet ble det åpnet ild fra ISIL-opprørere mot helikopteret, som fortsatt har kontroll over flere byer og landsbyer som ligger rundt fjellområdet.

– Flere av flyktningene reagerte veldig sterkt. De hadde flyktet fra de samme opprørerne, noen av dem hadde sett familiemedlemmer og slektninger bli drept, og nå ble de skutt på i luften.

(Artikkelen fortsetter under bildet.)

Velger å bli i fjellene

Men ikke alle ønsker å bli evakuert. Til The Telegraphs reporter forteller flere at de under den kaotiske flukten og oppholdet på fjellet har kommet bort fra familien sin.

En far forteller at han akter å prøve å finne igjen sin 15-årige sønn. Andre nøler å dra uten sine gamle foreldre, de makter ikke å etterlate dem der.

Ifølge FN er trolig 40.000 personer fortsatt i fjellene, spredd på ulike områder. Mens rundt 100.000 befinner seg i grenseområdet mellom Syria og Irak. Svært mange har tatt fatt på den lange veien innom Syria, for så å gå mot den kurdiskstyrte delen av Irak.

FNs høykommissær for flyktninger mener at de nærmeste dagene blir kritiske og at verdenssamfunnet må gjøre alt som er mulig for å få stanset det som kan utvikle seg til et folkemord.