Historisk kinesisk romfartsbragd

Romfartøyet Chang'e-4 er nå på vei mot månen etter at det ble skutt opp ved 19-tiden norsk tid fredag. 1. januar skal det lande på et sted som ikke har blitt utforsket før. Alle andre romfartøy vi mennesker har sendt til månen har landet på den siden som vender mot oss.

Chang'e-4 skal til månens bakside, noe som gir store teknologiske utfordringer.

Målet for det kinesiske romfartøyet er krateret Von Kármán. Det ligger nær sørpolen på månen, inne i et område som heter Aitken-bassenget.

Dette bassenget er også et krater, et av de største i solsystemet. Under dannelsen av krateret har det sannsynligvis blitt avdekket dype lag av månen som ikke før er undersøkt.

Den jobben kan kineserne nå kanskje få gjort.

Vanskelig å gjennomføre

Månen roterer rundt sin akse på samme måte som jorden, men mye saktere. En rotasjon tar akkurat like lang tid som månen bruker på å gå rundt jorden. Det er derfor den alltid vender den samme siden mot oss.

Utfordringen for det kinesiske fartøyet er at det ikke kan kommunisere direkte med jorden.

Radiobølger vil ikke nå oss fra den andre siden av månen. Kineserne sendte derfor opp kommunikasjonssatellitten Queqiao i mai. Den går nå i bane rundt månen, og vil sørge for at Chang'e-4 kan ringe hjem.

Har med insekter

Chang'e-4 er et stort fartøy. Den veier omtrent 1200 kilo og skal lande med bremseraketter. Den har med seg flere vitenskapelige instrumenter og noen eksperimenter.

Ett eksperiment dreier seg om frø fra planter og egg fra insekter. Kineserne ønsker å se om de kan spire og gro sammen i den lave tyngdekraften på månen.

Den har også med seg et kjøretøy som skal undersøke området rundt der Chang'e-4 lander. Det meterstore kjøretøyet har kameraer og flere instrumenter. Ett av dem er levert av det svenske «Institutet för rymdfysik».