NRK Meny
Normal

Shetlands generasjoner splittet i valget om et selvstendig Skottland

LERWICK, SHETLAND (NRK): De mangler ingenting. Likevel ønsker de yngste å gjøre seg til skotter, mot mange av de eldres vilje.

De mangler ingenting. Likevel ønsker de yngste å gjøre seg til skotter, mot mange av de eldres vilje.

Video: Kay Mouat har ingen tro på skotsk løsrivelse. Hun mener ting er best som de er, og ville ikke like å miste det britiske pundet.

Det finnes dem som vil si at Shetlenderne ikke mangler noen ting, annet enn et mer gjestmildt sted å bo. Likevel ønsker mange av øysamfunnets yngste forandringer.

– Uavhengighet vil gagne Skottland på mange måter, sier Gaelan Miller.

NRK møter han i tv-stuen hjemme i familiehuset som ligger nordøst på den største av Shetlandsøyene, Mainland. Et klassisk lavt murhus, som kan stå imot vinden som sjelden tar seg helt fri her oppe.

Gealan Miller

Gealan Miller er førstegangsvelger. Alle skotske 16 og 17 åringer har fått stemmerett ved folkeavstemningen om Skottlands fremtid. Han er veldig for løsrivelse.

Foto: Johan E. Bull / NRK

Øyene som en gang var norske, og som har kortere reisevei til Bergen enn noen annen fastlandsby, skal i likhet med resten av den skotske landsdelen bestemme seg for å om de for fremtiden skal være skotter eller briter.

18. september skal alle som i dag har postadresse i den skotske landsdelen avgi et «ja» eller «nei» på spørsmål om Skottland bør bli et uavhengig land. For første gang i historien skal 16 og 17-åringer få lov til å stemme. Det tar Gealan svært alvorlig.

Han er en av til sammen 50 skotter i alderen 16–17 år som den britiske kringkasteren BBC har samlet til et prosjekt som heter «Generasjon 2014». BBC følger samtlige ungdommer det siste året frem til selve avstemningen.

– Til å begynne med var jeg en nei-mann, men så satte jeg meg inn i ting, og nå vet jeg at Skottland må bli et eget land, slår Gealan fast.

Til å begynne med var jeg en nei-mann, men så satte jeg meg inn i ting, og nå vet jeg at Skottland må bli et eget land.

Gaelan Miller, førstegangsvelger

Vil beholde oljepengene

Han ønsker seg forandring, selv om han bor på det stedet i den skotske landsdelen, og i Storbritannia for øvrig, hvor det meste er på stell. Kriminaliteten er lav. Hovedoppslaget i nyhetene de to dagene NRK er på øyene, er om et innbrudd i en fish’n’chips-sjappe.

Det finnes knapt arbeidsledighet, den ligger på rundt 1 prosent. Den eneste måten å bli arbeidsledig på her, er å gå hardt inn for det, ifølge de fastboende.

Økonomien blomstrer, takket være oljeindustrien, og et svært olje- og gassanlegg et på nordvestsiden av Mainland. De har til og med et eget slags oljefond, pålydende nesten 2,2 milliarder kroner, som brukes til alt fra kulturfestivaler til busstilbud for eldre.

Men Gealan og mange unge ønsker seg forandring.

– Vi mister all støtten vi får fra Westminster (den britiske regjeringen), men så får vi også beholde alle oljepengene her. Og de trenger vi til en rekke ting, som helsebehandling, barnetrygd og så videre. Shetland har tjent godt på oljen i mange år, og vi gjør det fortsatt. Ikke minst på grunn av alle oljearbeiderne som legger igjen en del penger her oppe, sier den unge velgeren.

Fra Great Britain til Little Britain?

Det en gang så store britiske imperiet har stadig krympet gjennom de siste 62 årene, og snart kan det krympe enda et hakk, hvis løsrivelsen blir noe av. Den skotske selvstyreregjeringen ga de yngste stemmerett i håp om å få drahjelp til nettopp det.

Meningsmålinger kan tyde på at Skottlands førsteminister Alex Salmond og hans skotske nasjonalistparti ikke helt får den drahjelpen de hadde håpet på fra de unge på fastlandet. Men på 60 grader nord, på Shetlandsøyene er hungeren etter forandring stor hos mange unge.

Hovedstaden Lerwick på Shetland

Hovedstaden Lerwick på Shetland ligger nærmere Bergen enn noen annen fastlandsby. Nå må innbyggerne her, og i resten av øysamfunnet bestemme seg for om de ønsker å bli styrt fra London eller i Edinburgh i årene fremover.

Foto: Johan E. Bull / NRK

Shetland tilhører de den skotske regionen av Storbritannia. De har vært britisk land i over 300 år og før den tid var de skotske i 200 år. Før det igjen var de en del av Norge.

Men nå handler det om fremtiden. Om den skal være skotsk eller britisk.

Det er til dags dato ikke foretatt en eneste meningsmåling bare på Shetland. Innbyggertallet på drøye 22.000 gjør det vanskelig å velge ut et representativt utvalg. Men vi merker raskt at øysamfunnet fremstår som delt i spørsmålet om løsrivelse eller ikke for Skottland.

Seg selv nærmest

For å sjekke ut hva de unge mener, reiser vi til Shetland college, som ligger rett utenfor Lerwick sentrum, hovedstaden på Shetlandsøyene. Her lærer de alt fra håndverk, til IT og næringsliv.

Klokken 12.15 er det lunsjtid, og ungdommene strømmer til kantinen hvor en stor andel chips hentes ut fra kjøkkenet til sultne studenter.

Ved et bord sitter tre kvinnelige studenter. Alle tre er enige om at de heller mot et «ja» i folkeavstemningen til høsten. De er på ingen måte skråsikre, men tror mer på en fremtid som skotter, enn som briter. Ingen av dem ser på seg selv som briter i dag heller.

– Nesten alle unge jeg har snakket med, alle venner, de heller mot «ja». Men mange har ikke bestemt seg ennå, sier Helen Laurensen.

Shetlands-piker 1

– Vi er et rikt land. Vi bor i en helt unik del av landet, med oljen og alt. Vi kan spesialisere mer, møte behovene i et så lite land på en bedre måte, mener Rhea Key. Fra venstre, Rhea Kay, Helen Laurenson og Holly Leask.

Foto: Johan E. Bull / NRK

Hun har aldri tenkt på om hun definerer seg mest som shetlender, skotte eller brite, men faller ned på at hun nok er mest skotte.

Holly Leask ser tankefullt opp i taket mens hun svarer.

– Jeg tror at Skottland er de som vil ha de beste intensjonene for oss, sier hun.

Frykter høyere skatter

Men hva med foreldre, og besteforeldregenerasjonen?

I en kombinert godteri- og sandwichbutikk, møter vi Kay Mouat. Hun står og smører en haug sandwicher før lunsjrushet. Hun er rask til å fortelle at hun har slektninger i Kristiansand, før hun mer enn gjerne svarer på spørsmål om skotsk løsrivelse.

– Å nei, ikke Skottland, sier hun og rister på hodet. Jeg synes vi skal forbli i Storbritannia. Ikke har jeg lyst til å miste pundet heller, og å få euroen i stedet, sier Mouat.

Julie Mackie

Jeg er britisk, sier Julie Mackie som driver Bed & Breakfast på Shetland. Selv om London ligger 100 mil unna, foretrekker hun å bli styrt derfra.

Foto: Johan E. Bull / NRK

Rett sør for hovedstaden møter vi Julie Mackie. Hun driver et Bed & Breakfast sammen med mannen Gordon. Hun har ikke et øyeblikks tro på noen løsrivelse fra resten av Storbritannia.

– Vi er definitivt best sammen, da kan vi gjøre et godt land bedre. Løsriver vi oss, blir alt bare dyrere. Skattene øker, mye av det vi tjener på oljen her oppe ville endt opp i sentrale Skottland. Blant alle mine venner blir det helt klart nei-stemmer, slår hun fast.

Men hun er spent på ungdommen. På hvordan de vil stemme.

– De er nok entusiastiske, og deres tilstedeværelse i skotsk politikk har utvilsomt blitt bekreftet. Men personlig syns jeg det er veldig ungt å få stemme når man er 16 -17 år, sier hun.

Slik svarer alle voksne shetlendere vi møter den dagen. Og fnyser av uavhengighetsiveren nede i Edinburgh.

–Vi er definitivt best sammen, da kan vi gjøre et godt land bedre. Løsriver vi oss, blir alt bare dyrere.

Julie Mackie, Bed & Breakfast-eier

Mistenksomhet overfor Skottland

For å forstå mer av hvordan shetlenderne tenker, har vi avtalt å møte Hans J. Marter. Han driver nettavisen Shetland News sammen med en kompanjong, og flyttet hit fra Tyskland for 20 år siden.

NRKs medarbeidere får beskjed om at avisen holder til litt utenfor byen. «Litt utenfor byen» viser seg å være en nesten 45 minutters kjøretur nordvest for Lerwick. I det øyeblikket vi ser ut til å slippe opp for vei, skimter vi et lavt murhus i tåken.

Det er Shetland News, som også er hjemmet til Hans J. Marter. Avislokalet er på 6 kvadratmeter, innenfor kjøkkenet.

– Men hva skal man med et digert kontor til når du driver nettavis? spør han.

Også Marter tror flertallet av shetlendere vil bli i Storbritannia. Han mener de har svært liten tro på å bli helskotske igjen, og begrunner det med historiske forhold.

– Shetlendere er svært skeptiske og mistenksomme overfor Skottland. Det er ikke stort mer enn 500 år siden de ble skotske, og det er ganske kort i deres målestokk. Det å bli en del av Skottland igjen, sees på som veldig negativt, de ble styrt hardt av skotske landeiere som tok over alt her oppe. De synes det er lettere å stole på London enn Edinburgh, sier han.

– Hva gjør de unge?

– De unge blir viktige. Til å begynne med tror jeg ikke de helt forsto hva de skulle bruke denne nye rettigheten til, men nå må de bestemme seg. Jeg tror de jevnt over til si ja til uavhengighet. De eldre kommer til å holde seg til status quo, sier redaktøren.

Hans J. Marter

Shetlendere har en dyp mistro til Skottland, forteller Hans J. Marter, som driver nettavisen Shetland News. Han tror derimot på at de unge i øysamfunnet vil stemme for løsrivelse fra Storbritannia.

Foto: Johan E. Bull / NRK

Stemmer til venstre, men får regjering fra høyre

Selv om det kanskje kan virke noen trøstesløst å drive kampanje for løsrivelse ut fra disse uttalelsene, jobber Brian Nugent ivrig for nettopp å samle ja-stemmer på Shetland. Han leder «Yes–Shetland», og har særlig troen på de yngste velgerne. Han ser seg selv som skotsk, ikke britisk, og er lei av å bli styrt fra London.

– Vi er et annerledes land politisk sett. England og Wales pleier å stemme på partier på høyresiden, mens vi stemmer på venstresiden. Likevel ender vi opp med en høyreregjering. Avstemningen handler om å gjøre noe med det problemet, mener han.

Høyresiden er svært lite populær i Skottland. Av de totalt 59 skotske setene i det britiske parlamentet, tilhører for tiden ett sete de konservative, mens det britiske arbeiderpartiet, Labour, har 41 seter. Det skotske nasjonalistpartiet, som også tilhører venstresiden har seks representanter, og Liberaldemokratene, som tilsvarer norske Venstre har 11 seter.

Men Shetland er ikke som resten av Skottland. De stemmer ikke til venstre eller til høyre. Øysamfunnets eneste parlamentssete har nemlig tilhørt de liberale, og senere liberaldemokratene sammenhengende siden 1950.

Hovedkvarteret til Shetland News

Hovedkvarteret til Shetland News.

Foto: Johan E. Bull / NRK

Siden 2001 har øyene vært representert ved Alistair Carmichael, som nå også er den britiske regjeringens egen Skottland-minister. I likhet med både partiet og regjeringen, kjemper han for at Skottland skal forbli britisk. Så ja-forkjemper Nugent har en stor oppgave foran seg dersom han skal omvende shetlenderne, men det er stadig stemmene for hele den skotske regionen som blir avgjørende.

– Nei-siden har et forsprang i øyeblikket, men det forspranget blir stadig mindre etter hvert som vi nærmer oss, og forhåpentligvis når vi kommer til 18. september har vi gått forbi, sier han.

Brian Nugent er også optimist når det gjelder de unge.

– Vi gir yngre folk enn vanlig muligheten til å involvere seg i politikken. Det er opp til dem om de bruker muligheten. 16-åringer kan gifte seg, kan verve seg til forsvaret, hvorfor skal de ikke få stemme. Jeg håper de kommer ned på ja-siden, sier han.

Et splittet Skottland

Slik meningsmålingene ligger i dag, vil litt over halvparten av skottene stemme nei til løsrivelse og rett over 40 prosent vil stemme for. Resten ikke har bestemt seg.

I løpet av de siste månedene kan dermed gapet mellom ja- og neisiden bli enda mindre. I så fall er det et splittet Skottland som går til stemmeurnene, og det Skottland som enten blir et eget land, eller forblir britisk vil mer eller mindre være delt på midten.

Hjemme i stuen hos Gealen Miller skaper tanken om et fremtidig splittet Skottland det til å stoppe opp litt.

– Jeg vet ikke helt hvordan jeg skal håndtere et slikt spørsmål. Du har rett, det vil bli et splittet land hvis det blir tett. Jeg vet ikke helt hva som vil skje. Men uansett utfallet av avstemningen så trenger man fortsatt en jobb, og man trenger familien. Så man må sørge for å ta det riktige valget, men man må også holde på de båndene uansett hva som skjer, sier han.

Laster innhold, vennligst vent..
Laster innhold, vennligst vent..

SISTE NYTT

Siste nytt