NRK Meny
Normal

ETA legger ned våpnene for godt

Den baskiske separatistbevegelsen ETA avslutter den væpnede kampen, og legger ned våpnene for godt.

Maskerte ETA-leiarar varsla ei permanent våpenkvile 22. mars 2006.

ETA har tidligere kunngjort to ensidige våpenhviler, men nå har organisasjonen vedtatt å innstille den væpnede kampen.

Foto: HO / AFP

ETAs væpnede kamp, som nå er slutt, har pågått i over 40 år, og har kostet minst 829 mennesker livet.

ETAs beslutning var ventet, og ble offentliggjort i den baskiskspråklige avisen Gara i kveld.

- ETA har vedtatt en definitiv stans i den væpnede virksomheten. ETA ber regjeringene i Frankrike og Spania om å åpne en direkte en prosess med direkte samtaler for å få slutt på konflikten, heter det blant annet i ETAs kunngjøring .

- Dette er en seier for demokrati, lov og fornuft, sier Spanias statsminister José Luis Rodriguez Zapatero

Den konservative opposisjonen i Spania mener det ikke er nok at ETA legger ned våpnene, og krever at bevegelsen også oppløser seg selv.

Mandag sa en baskisk politiker under en internasjonal konferanse i San Sebastian at kunngjøringen ville komme i løpet av uka .

Kraftig svekket

ETA er blitt kraftig svekket de siste årene. Mange ledere og aktivister er arrestert i de baskiske områdene både i Spania og Frankrike, og har ikke gjennomført aksjoner på spansk jord siden 2009.

Separatiskbevegelsens spede begynnelse var en studentgruppe som diskuterte baskisk nasjonalisme på¨1950-tallet, mens diktatoren Franco styrte Spania og undertrykte baskisk språk, kultur og uavhengighet.

Det var også studenter som dannet ETA 31. juli 1959 i protest mot det moderate og ikke-voldelige nasjonalistpartiet PNV, skriver nyhetsbyrået Reuters. ETA fulgte en marxist-leninistisk ideologi, ødela statlig eiendom og hengte opp det baskiske flagget.

Første drap i 1968

Det første drapet som ETA med sikkerhet fikk skylden for skjedde i 1968, og offeret var var en ung politimann.

Den 20. desember 1973 plantet ETA-aktivister ei stor bombe i kloakken langs ruta som statsminister Luis Carrero Blanco ofte brukte. Bomben eksploderte og drepte Blanco, og etterlot seg et stort krater i veien.

Etter Francos død i 1975 økte ETA terrorvirksomheten, og drepte nærmere 100 mennesker i løpet av 1980.

Det dødeligste angrepet skjedde på parkeringsplassen utenfor et supermarked i Barcelona i juni 1987, der 21 mennesker ble drept og 45 såret.

Terroren fortsatte, og en rekke fredsforsøk mislyktes. Våpenhviler i 1989 og 1999 brøt sammen etter noen uker.

I 2006 erklærte ETA ensidig våpenhvile, og ville snakke med regjeringen, men ni måneder seinere sprengte bevegelsen ei bombe på parkeringsplassen utenfor flyplassen i Madrid. To personer som overnattet i bilene sine ble drept.

Sterkt svekket etter flere politiraid erklærte ETA igjen en permanent våpenhvile i januar i år, uten at regjeringen ønsket samtaler. Statsminister José Luis Rodriguez Zapatero forlangte at ETA definitivt, og oppløse seg selv.

Nå ser det ut til at det nettopp er det som har skjedd.

Laster innhold, vennligst vent..
Laster innhold, vennligst vent..

SISTE NYTT

Siste nytt