– Verre for indianerene i Brasils regnskog nå enn under Lula

Indianerhøvdingen Davi Yanomami er på gjenvisitt i Oslo etter at Kong Harald var i regnskogen tidligere i år. Han sier forholdene er blitt verre for indianerne under Brasils nye president.

Kong Harald og Davi Kopenawa Yanomani

Kong Harald og Davi Kopenawa Yanomami møttes for andre gang – første gang dypt inne i Amazonas, denne gang på slottet i Oslo.

Foto: Svein Gj. Gjeruldsen/Det kongelige hoff.
Kong Harald og Davi Kopenawa Yanomani

Høvdingen fra Amazonas ga sine ørnefjær til Kong Harald for å forsikre seg om at han og hans folk ikke vil bli glemt av familien på slottet.

Foto: Svein Gj. Gjeruldsen/Det kongelige hoff.

Han mistet begge foreldrene sine da gullgraverne invaderte landet hans for snart tretti år siden. Nå opplever indianerne i Amazonas en ny bølge av trusler, overgrep og drap.

Indianerhøvdingen Davi Yanomami frykter at marerittet fra 80-tallet skal gjenta seg.

En indianer i slottsparken

Et par sorte joggesko med blå striper trår varsomt på grus og gult løv. Med bomullsbukser, collegegenser og et ullskjerf rundt halsen går han sakte på stien mot det store huset midt i parken.

– Jeg skal besøke min venn, kongen, sier han. Han har besøkt meg, og nå er det min tur å besøke han.

På hodet har han blå, grønne, hvite og sorte ørnefjær.

– Det er min krone fra regnskogen, sier Davi Kopenawa Yanomami.

Han er liten av vekst, men der han kommer fra er han en stor mann – en høvding og en sjaman. Likevel, dette er aller første gang han besøker en konge. Men han er ikke nervøs.

– Kongen var mer nervøs, da han skulle besøke Yanomami i regnskogen, sier Dag Hareide, den to meter høye generalsekretæren i Regnskogsfondet som følger den to hoder lavere mannen fra Amazonas inn gjennom porten til slottet.

Uten kontakt med den hvite mann

Davi Yanomami forteller at han hadde en lykkelig barndom uten sko, uten en tråd – uten kontakt med den hvite mann. Han levde med sin familie og sitt folk – yanomamiindianerne – slik de har levd i tusener av år. Hans mor dyrket frukt og grønnsaker på små jordstykker, og sanket bær og røtter i skogen. Hans far fisket i elven og jaktet med pil og bue.

Nå har han reist over halve jordkloden, fra førti varmegrader til en by som nærmer seg frysepunktet; fra de dype skoger med over 40 000 plantearter, 3000 fiskearter og 1300 fuglearter til en liten park med noen få trær, et par dusin ender og to små kunstige vann uten fisk.

Han har med seg et viktig budskap inn til sin venn på slottet. Og han har en traumatisk historie i bagasjen.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Yanomani-folket i Amazonas

Landsbyen Kongen besøkte i Amazonas består av ett digert sirkelformet felleshus. I felleshuset bor alle de 120 medlemmene av landsbyen under samme tak. Her sov også Kong Harald sammen med indianerne, i hengekøye for første gang i sitt liv.

Foto: Vincent Rosenblatt/Regnskogfondet

Indianernes ragnarok

– Det skjedde i 1986–87. Den store invasjonen. Vårt liv i regnskogen ble forandret for alltid, sier Yanomami.

Indianerhøvdingen forteller om hvordan tusenvis av såkalte “garimpeiros”, gullgravere, kom med helikoptre, bulldosere og våpen. De bygget flystriper og veier gjennom yanomamienes landområder, de forurenset elvene, og de brakte med seg malaria, influensa og andre smittsomme sykdommer som indianerne ikke hadde motstandskraft mot.

Kong Harald og Davi Kopenawa Yanomani

Kongen blir her malt i ansiktet av Yanomami-høvdingen. Rødmalingen henter de fra frøene til anatto-busken. Den brukes både til hverdags og fest. Ved å male kongen viser Daví Kopenawa at Kong Harald «er en av dem».

Foto: Regnskogfondet.

Over femten prosent av yanomami- befolkningen døde av nye sykdommer, vold, sult og sosialt kaos. Davi mistet begge foreldrene sine.

– Jeg snakker ikke bare om den nærmeste familien min. Mitt folk er min familie, sier indianerhøvdingen.

Frykter at marerittet skal gjenta seg

Davi Yanomami bestemte seg tidlig for å lære den hvite manns språk, som I Brasil er portugisisk, så han kunne reise ut i verden, snakke og sloss for sitt folk.

– Det er helt klart en tøff og farlig kamp, sier Davi Yanomami, som er blitt truet på livet flere ganger.

Men han nekter å gi opp. For det Yanomami frykter aller mest nå er at marerittet fra 80-tallet skal gjenta seg. Det er derfor han er her, øverst i Karl Johansgate for å snakke med han som bor der.

– Det er et svært viktig møte. Kontakten med kongen betyr at indianernes situasjon blir kjent på en annen måte, sier Dag Hareide.

– Du må huske at Yanomamiene fortsatt har traumene fra 80-tallet friskt i minne. De kjempet og fikk sine rettigheter, men nå trues de igjen. De siste 2–3 årene er det snakk om å endre lovene, å gå inn igjen i deres områder, og for Davi Yanomami er det derfor viktig å nå ut, sier lederen for Regnskogfondet.

Det er første gang Yanomami besøker hjemmet til et statsoverhode. Og kongen er det første statsoverhodet i verden som har besøkt Yanomami-folket.

– Kongen er en miljøverner

– Dette er en gammel drøm jeg har hatt siden mine dager i Verdens naturfond, sier den hvite mannen i kakiklær, som ligger lettere henslengt i en hengekøye.

Små nakne indianerbarn kikker nysgjerrig i bakgrunnen, mens menn i bar overkropp og røde fjær danser for å ønske han velkommen. Vi har tatt fram postkortet Kong Harald sendte oss for fem måneder siden. Det ligger fremdeles på Youtube og viser en konge i uvante omgivelser. Her fins ingen lysekroner, gallakjoler eller fint porselen.

– Det er fascinerende å høre indianerne etterligne alle disse dyrene som fins her, så de kan lokke dem til seg, så de kan få mat – fra jaguar til apekatt og papegøye, sier kongen.

Artikkelen fortsetter under videoen.


– Det er alltid et fellesskap mellom jegere. Men vi gjør det jo for sportens skyld. De gjør det av en dyd av nødvendighet, sier kongen videre.

Det fire dager lange besøket hos Davi Yanomami og hans folk gjør inntrykk. Kongen befinner seg dypt inne i Amazonas, på grensen mellom Brasil og Venezuela. De tretti tusen Yanomamiene er den største urfolksgruppen i Amazonas, og etter en langvarig kamp og stort internasjonalt press fikk de opprettet sitt eget territorium i 1992. Tjue år senere får de for første gang besøk av statsleder.

– Det er jo lite igjen av regnskogen. Og de lungene som står igjen, de er det indianerne som vet å ta vare på, sier Kong Harald under sitt besøk i Amazonas, der han valgte å spise og sove akkurat som indianerne, i ett med naturen og i hengekøye om natten.

– Kongen er helt klart en miljøverner, sier Dag Hareide, som håper at Hans Majestets interesse for regnskogen kan bidra til mer fokus på det som skjer i Amazonas akkurat nå.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Yanomani-folket i Amazonas

Yanomami-folket i Amazonas lever som de har gjort i tusener av år. På slutten 80-tallet ble landområdene deres invadert av gullgravere, og femten prosent av befolkningen døde. Nå frykter indianerne at det samme skal skje igjen.

Foto: Regnskogfondet.

Tiår med fremgang

Noen husker kanskje hvordan den kjente artisten, Sting, reiste rundt på slutten av 80-tallet for å tale Amazonas-indianerne sak. Regnskogfondet og en rekke nasjonale og lokale organisasjoner ble opprettet for å kjempe for bevaring av regnskogen og urfolkets rettigheter. Det nyttet faktisk.

Sting, Regnskogfondet – og urfolket selv – kunne etterhvert juble over mange viktige seire. Nedkuttingen av regnskogen er betydelig redusert. Indianerne har fått sine landområder beskyttet av loven, og sine urfolksrettigheter ivaretatt av internasjonale konvensjoner – men nå varsler regnskogfondet om at den positive trenden er i ferd med å snu.

Kong Harald og Davi Kopenawa Yanomani

Kong Harald fikk i april oppfylt en gammel drøm om å besøke regnskogen og bo sammen med indianerne der. Her startet et varmt vennskap mellom kongen av Norge og «kongen av regnskogen», Davi Kopenawa Yanomami.

Foto: Regnskogfondet

Det har vært noen flotte tiår. I Brasil er for eksempel avskogingen redusert med 80 prosent fra 2004–2012. Det er tilsvarende hva et land som Tyskland slipper ut hvert eneste år. Det har vært tiår med framgang, men i dag har vi altså en annen melding, vi har fått en bekymringsmelding, sier Dag Hareide.

Verste siden diktaturet

– Det er langt mellom teori og praksis. Det har skjedd en urovekkende økning i menneskerettighetsbrudd i amazonasregionen, sier Anna Bjørndal, Amazonas-ansvarlig i Regnskogfondet under presentasjonen av den nye rapporten om menneskerettigheter og ressurskonflikter i Amazonas.

Bjørndal sier videre at situasjonen for urfolket og menneskerettighetsaktivistene i Amazonas i dag er noe av det verste siden militærdiktaturets tid. Og hun får støtte fra Jon Peder Egenæs i Amnesty International Norge. Han deler Regnskogsfondets bekymring.

– Jeg tror mange har blitt blendet av den positive utviklingen de siste tiårene. Men det er ingen tvil om at noe av det farligste du kan drive med akkurat nå er å være menneskerettighetsforkjemper Amerika-regionen.

Press fra både myndigheter og mafia

Den globale finanskrisen har skapt historisk høye priser på gull, olje og mineraler som det fins mye av i regnskogen. Ifølge rapporten fra Regnskogfondet er Amazonas igjen i ferd med å bli plyndret. Gullgraverne er igjen i ferd med å invadere territoriene til Davi Yanomami og hans folk.

– Det er ikke egentlig gullgraverne som har skylda. De er bare fattige og desperate etter jobb. Det er andre krefter står bak, sier Davi Yanomami.

De som kjøper gull i byene, vel vitende om at det kommer fra indianer-territorium, menn som kjøper smykker til sine kvinner og pilotene som frakter gullgraverne inn til regnskogen med helikopter og småfly – det er de som står bak, sier Yanomami. Og han mener Brasils politikere har det øverste ansvaret, fordi de lar det skje.

– Mange tror dette skjedde på 80-tallet, og at det ikke skjer lenger. Men det er i høyeste grad virkeligheten vår nå i 2013, understreker indianerhøvdingen.

Dag Hareide i Regnskogfondet forteller om godseiere som hyrer leiemordere for å drepe de som kjemper for sine jordrettigheter. Og i Peru er 1500 urfolk rettsforfulgt, fordi de kjemper for sine rettigheter.

– På den ene side har du den illegale mafiaen som driver med tømmerhandel, gullgraving og annen ulovlig virksomhet. På den annen side har du statsmyndighetene som nå legger økende press på urfolket, sier Hareide.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Dag Hareide, Kong Harald og Lorival

Leder for Regnskogfondet, Dag Hareide, og Kong Harald lytter til medisinmannen Lorival som forteller om yanomamienes historie og levesett, og om de truslene de står overfor blant annet fra ulovlig gullgraving.

Foto: Regnskogfondet.

– Bedre under Lula

Regjeringen i Brasil kom i fjor med et omstridt lovforslag som vil tillate mineral-utvinning inne på urfolkenes territorier. Lovforslaget er ennå ikke behandlet av kongressen i landet. Regnskogfondet tegner et “worst case scenario”.

- Hvis disse planene gjennomføres, vil halvparten av Amazonas ressurser forsvinne, sier Anna Bjørndal.

Indianerhøvdingen er ikke redd for å karakterisere politikerne i Brasil og den nye presidenten, Dilma Roussef. Han mener livet for regnskogindianerne var bedre under den forrige presidenten.

– Lula, han var venn med indianerne og prøvde å løse problemene. Mens den nye presidenten i Brasil er annerledes. Dilma, som hun heter, tenker bare business, økonomi og eksportmuligheter – og vennene hennes er bare de som har penger, sier Davi Yanomami.

Norge har makt til å påvirke

Davis Yanomami har også vært innom Stortinget, og hans viktigste budskap til norske politikere og den nye norske regjeringen er at de må legge nytt og sterkere press på Brasils politikere.

– Ja, dere har makt og muskler til å påvirke det som skjer i Brasil, sier Davi.

Norge er en viktig partner for Brasil i olje, gass og offshore-industrien. Og Norge bidrar med over tre milliarder kroner hvert år til bevaringen av regnskogen i Brasil, Indonesia og andre land med store regnskogområder. Disse pengene kan Norge true med å holde tilbake, hvis myndighetene i landet ikke kan vise til positive resultater, og vilje til å bevare skogen.

– Jeg håper dere nordmenn ikke bare tenker business, men fortsetter å støtte regnskogen og folket som bor der, sier indianeren.

Barna av regnskogen

Indianerhøvdingen kommer ut fra slottet uten sin krone fra regnskogen – uten sine ørnefjær. De ble igjen hos Kong Harald, som et minne om besøket fra Amazonas.

Davi Yanomami fikk ingen skinnende kongekrone tilbake, men han fikk noe viktigere: Et løfte om at han og hans folk ikke vil bli glemt.

– Jeg ga kronen min til min venn Kongen, for at han, hans barn og barnebarn aldri skal glemme barna av regnskogen, sier indianeren.

– Og for at kongen skal fortsette å støtte indianerne og skogen som sørger for at også norske barn kan leve, leke og puste inn frisk luft.

Laster innhold, vennligst vent..
Laster innhold, vennligst vent..

SISTE NYTT

Siste nytt