– Diskusjonene med dem fører ikke noe sted! Derfor anbefaler jeg en flat 50 prosent toll på EU fra 1. juni, skriver USAs president Donald Trump på Truth Social.
Det ilegges ingen toll dersom produktet er produsert eller fremstilt i USA, skriver presidenten.
Fredag kveld gjentok Trump at forhandlingene gikk for sakte, og at han nå ikke er interessert i en tollavtale med EU.
– Vi er ikke ute etter en avtale. Avtalen er på 50 prosent, sa han.
Men Trump sa at de vil vurdere en pause i tollsatsene dersom europeiske selskaper flytter produksjonen til USA.
Han truet også Apple med 25 prosent toll dersom de ikke flyttet produksjon til USA. Fredag kveld sa Trump at alle mobilprodusenter ville få denne tollsatsen om de ikke produserte i USA, melder Reuters.
EU ønsker avtale
EUs handelssjef Maros Sefcovic sa fredag kveld at de vil jobbe for å få på plass en avtale med USA som begge parter kan være fornøyde med, melder Reuters.
– Handel mellom USA og EU må drives av gjensidig respekt, ikke trusler, skrev han på X.
Sefcovic har fredag hatt telefonmøte med sin amerikanske motpart, Jamieson Greer.
Han sier EU-kommisjonen er innstilt på å få i stand en avtale, men at de også er forberedt på å forsvare EUs interesser.
Støre: – Dramatisk utspill
Statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) sier Trumps toll-utspill er dårlig nytt for Norge.
– Dette er et dramatisk utspill fra Trump. 50 prosent toll over Atlanterhavet mot Europa, som EU selvfølgelig nå diskuterer om de skal svare på, er veldig alvorlig for økonomien i vår del av verden.
– Det som er dårlig for økonomien i vår del av verden, det er dårlig for Norge, sier han.
Dette må du vite om toll
Hva er toll? Toll er en avgift staten legger på varer som kommer inn i landet.
Norge krever for eksempel toll på ost som importeres fra utlandet. Det gjør at ost fra utlandet koster mer her hjemme, sammenlignet med ost fra norske produsenter.
Kilde: Regjeringen/Store norske leksikon
Hvordan fungerer det? Det er bedriften eller personen som importerer varen som betaler tollen. Det skjer når varen passerer grensen.
Inntektene fra tollen går til landet som har ilagt den.
Siden det da koster mer å selge en vare, kan en bedrift sette opp prisen på produktet for å dekke inn kostnaden av tollen.
Slik kan kostnaden av toll gå ut over forbrukerne.
Hva er formålet? Spesielt to argumenter for toll trekkes frem:
- Styrking av et lands egne bedrifter mot konkurranse fra utlandet
- Inntekter til staten
Toll gjør at utenlandske varer blir dyrere for forbrukere i landet de importeres til. Ved å gjøre disse varene dyrere, kan staten håpe at folk heller vil kjøpe lokale produkter.
Noen mener dermed at toll på importerte varer kan beskytte et lands egne bedrifter mot konkurranse fra utlandet.
Og siden toll i praksis gir staten ekstra kroner for en vare som sendes over grensen, mener noen at dette vil gi staten mer inntekter.
Donald Trump trekker også frem et tredje argument: nemlig å bruke toll som et forhandlingskort eller pressmiddel.
Hva har Trump gjort? Donald Trump har sagt at han er en stor tilhenger av toll.
Den amerikanske presidenten er imot frihandel. Frihandel betyr at varer kan eksporteres uten toll, på tvers av landegrenser.
USA innfører nå en minimumstoll på 10 prosent mot alle land.
På toppen av det vil ulike land få enda mer toll, avhengig av hva de eksporterer og hvor mye de eksporterer til USA.
Regjeringen anslår at alle norske varer som sendes til USA får en toll på 15 prosent.
Hvilke konsekvenser får dette for Norge? Folk og bedrifter i Norge vil rammes av USAs nye tollsatser:
Norge eksporterer varer verdt over 60 milliarder kroner til USA årlig. Disse varene blir nå dyrere i USA.
- Norske bedrifter kan dermed miste kunder
- Hvis Norge svarer med toll mot USA, kan utenlandske varer bli dyrere her hjemme
- Høyere priser kan føre til høyere inflasjon
Norske varer som sendes til EU, Kina eller andre land kan også bli rammet. Det skjer fordi USA krever økt toll fra flere land.
Norske bedrifter kan dermed bli nødt til å kutte arbeidsplasser.
Hvis inflasjonen i Norge fortsetter å være høy, vil Norges bank trolig ikke sette ned renta.
Han sier han er urolig for toll og hvilke følger det vil kunne få for Norge om EU svarer med toll for å verne om markedet.
– Det er ingen i EU som ønsker toll mot Norge, men dersom EU skulle beskytte markedet sitt med toll mot verden rundt seg, har vi en utfordring. Det er vår jobb å unngå at det rammer oss, sier han.
Børsene faller
Både hovedindeksen på Oslo Børs og oljeprisen falt brått etter at Trump truet med 50 prosent toll på EU-varer.
Frankfurt-børsen i Tyskland hadde et kraftig fall med 2,68 prosent etter utspillet, men tok seg etter hvert opp igjen, og ved stenging var nedgangen 1,54 prosent.
I Norge var fallet i hovedindeksen på langt mer beskjedne 0,24 prosent, og Oslo Børs stengte med en liten oppgang på 0,19 prosent etter at oljeprisen også fikk en oppsving. Verdien på hovedindeksen har med det steget med 0,16 prosent den siste uka.
President Donald Trump fra da han offentliggjorde de nye tollsatsene som skulle tre i kraft.
Foto: NRKOgså børsene i USA faller ved åpning fredag ettermiddag norsk tid. Nasdaq er ned rundt 1,6 prosent like etter klokken 15.30.
Da Wall Street stengte, var Dow Jones ned 0,6 prosent, Nasdaq sank med 1 prosent og S&P 500 sank med 0,67 prosent.
Det var i april at Trump varslet høye tollsatser mot en rekke land – også mot EU. Trump innførte da en tollsats på 20 prosent på varer fra EU, mens norske varer fikk 15 prosent toll.
9. april snudde imidlertid presidenten og innførte en tollpause for varene. Denne pausen skulle egentlig vare til 8. juli, men nå truer presidenten med noe annet.
– Vanskelig for norske bedrifter å håndtere
– Dette illustrerer den usikkerheten som rår nå, og at uroen ikke er over. Og det gjør at mange setter sine planer på vent, noe som er ødeleggende for økonomisk vekst. Det er en prøvelse for norske bedrifter å håndtere disse svingningene og regjeringen gjør det vi kan for å sikre norske arbeidsplasser i handelskrigen, sier næringsminister Cecilie Myrseth (Ap).
Næringsminister Cecilie Myrseth sier den store usikkerheten rundt tollsatsene gjør det vanskelig for flere norske bedrifter.
Foto: Aurora Ytreberg Meløe / NRKHun sier det viktigste for Norge er å unngå å bli rammet av mulige beskyttelsestiltak fra EU. Norge eksporterer over 70 prosent til EU, sier Myrseth.
– Dersom det blir slik, vil det ha store konsekvenser for handelen mellom EU og USA, og det vil påvirke verdensøkonomien på en negativ måte. Det er også uheldig for Norge, sier hun.
– Bøllemåte
Harald Magnus Andreassen, sjeføkonom i Sparebank1, reagerer kraftig på Trumps uttalelse.
– Det er helt meningsløst. For det første er selve ideene bak toll feil, men det gjennomføres på en måte som ikke kan være tjenlig for noen. Jeg tror ikke du kan kue EU ved å opptre på en bøllemåte, sier Andreassen.
Andreassen håper og tror dette er nok et forhandlingsutslipp fra presidenten.
– Dersom USA legger en toll på 50 prosent på varer fra EU, vil det være svært alvorlig for både Europa og USA. Kostnadene blir høye for forbruker og bedrifter i USA og det kommer til å ramme mange bedrifter i Europa som ikke lenger kan klare å få solgt varene sine til USA.
– Dårlig for Norge
På spørsmål om hvilke konsekvenser dette får for Norge svarer Andreassen:
– Alt som er dårlig for verden, er dårlig for Norge, sier han.
Han frykter en intensivering av tollkrigen.
– Hvis dette er en ny retning, så er det dårlig nytt for Norge. For det vil ikke være bra for global økonomi, sier han.
Harald Magnus Andreassen, sjeføkonom i Sparebank1, blir ikke umiddelbart stresset av utspillet til Trump.
Foto: Aurora Ytreberg Meløe / NRKDet er uklart hva slags toll Norge eventuelt vil bli ilagt.
– Direkte er det vanskelig å si fordi vi ikke har fått beskjed hvilken toll vi skal få fra USA. Vi kan jo håpe at vi skal få samme milde behandling som britene gjorde, sier han.
8. mai inngikk USA og Storbritannia en egen handelsavtale.
Også Kjersti Haugland, sjeføkonom i DNB, tror trusselen er del av forhandlingene.
– Vi har sett Trump gå høyt ut på banen før, for så å trekke seg tilbake. Jeg tolker først og fremst dette som et forsøk på å få framgang i forhandlingene ved å øke presset på motparten. Det blir neppe en tollsats på 50 prosent til syvende og sist, sier hun.
