Advarer om at vestlige våpenlagre tømmes av krigen i Ukraina

Panservernraketter av typen Javelin var med å på stoppe Russland fra å nå Kyiv i løpet av de første ukene av krigen i vår.

Ukrainske soldater brukte de bærbare rakettene til å stoppe russiske krigsvogner. Resultatet var at en flere mil lang kolonne med russiske kjøretøyer ble stoppet.

Etter noen uker måtte russerne trekke seg tilbake og gi opp forsøket på ta hovedstaden.

Vil ta år å erstatte

De første ukene av krigen fløy USA inn flere flylaster med Javelin-raketter.

– Ukraina har fått rundt 7000 Javelin-raketter fra USA: Det er rundt en tredel av Pentagons eget lager, sier oberstløytnant Joakim Paasikivi som underviser på den svenske forsvarshøyskolen til SR.

Ifølge tenketanken Stimson Center er tallet enda høyere. De skriver at Ukraina har fått 8500 Javelin-raketter.

Javelin produseres av Raytheon og Lockheed Martin, som opplyser at de vil bruke mellom tre og fire år på å erstatte dem.

– De kan produsere rundt 2000 Javelin per år. De kan doble produksjonen, men selv da vil det ta år å fylle opp lagrene igjen, sier Paasikivi.

Holdes hemmelig

Javelin-rakettene er bare ett eksempel på at våpenlagrene i Vesten begynner å gå tomme.

Tom Røseth er hovedlærer i etterretning ved Forsvarets høyskole. Han sier at krigen har ført til at det forbrukes mer våpen enn det lages.

– I enkelte land mangler man opptil 50 prosent av enkelte våpensystemer fordi man har gitt til ukrainerne, sier Røseth.

I de fleste land er det hemmeligstemplet hvor mye som er gitt og hvor store hullene i våpenlagrene er.

Røseth sier at våpenindustrien sliter med å fylle opp det som blir sendt til Ukraina.

– Dette er en sårbarhet som øker og et dilemma, sier han.

Vanskelig valg

– Problemet med press på våpenlagrene er der hele tiden, særlig blant de små Nato-landene, sier Estlands forsvarsminister Hanno Pevkur til AP.

Mange europeiske land står overfor et vanskelig valg:

• Skal de sende våpen til Ukraina og øke sårbarheten hvis de skulle bli angrepet av Russland?
• Eller skal de holde tilbake våpen for å kunne forvare seg selv, og dermed øke faren for at Russland vinner krigen i Ukraina?

Svaret er ikke enkelt, sier Røseth: – Det er en sikkerhetsvurdering; skal man støtte Ukraina nå, slik man har valgt å gjøre, gir det økt sårbarhet på sikt. Samtidig er det sånn at hvis man ikke støtter Ukraina nå, kan det gi større risiko senere, sier han.