– Alt blekner mot konsekvensene av et angrep på Damaskus

Borgerkrigen i Syria er allerede en regional krig. Tyrkia er oppmarsjland for syriske opprørere, og med ujevne mellomrom er det krigshendelser inne på tyrkisk territorium.

Kurdiske flyktninger rømmer til Irak og kan dra inn de kurdiske selvstyremyndighetene mens regjeringen i Bagdad er passiv, men lojal til de syriske regimet som også støttes av Iran.

– Alt blekner mot konsekvensene av et angrep på Damaskus

I Libanon øker voldsnivå og spenningen mellom trosgruppene mens den sjia-muslimske organisasjonen Hizbollah deltar aktivt i regimets krigføring i Syria.

Men alt dette blekner mot hva konsekvensene av et angrep mot Damaskus kan bli.

For det første, hvis dette ikke følges opp med en aktiv politikk overfor opposisjonen, er sannsynligheten stor at de som tjener mest på dette er ytterliggående sunni-muslimske grupper, med eller uten direkte tilknytning til Al Qaida.

Dernest: Og det er dette som er det store ukjente, hva blir svaret fra regimet og dets allierte i Teheran og i Beiruts sørlige forsteder. Vil de søke å dra inn Israel i krigen?

Artikkelen fortsetter under bildet.

Advarsel, ikke analyse

Regimet i Syria har truet med det og Irans øverste leder, Ayatollah Ali Khameni, sa et angrep ville bli «en katastrofe for regionen». Det var ikke en analyse, men en advarsel.

I Israel som jeg nå forlater for å dra til Beirut, ser det imidlertid ut til at den gjengse oppfatningen ligger fast, nemlig at det ikke er i partenes interesse å angripe dem.

Det har gjort at de har kunnet gjennomføre to egne flyangrep mot det som antakelig var rakettlagre i Syria uten reaksjoner.

Men myndighetene i Israel sier uansett at de er klare til å slå tilbake dersom de angripes. For sikkerhets skyld kalte Israel i ettermiddag også inn deler av reservestyrkene.

Og bakteppet her må ikke undervurderes. Det er den pågående striden mellom Israel og Iran om sistnevntes atomprogram. Her er Hizbollah også en viktig spiller, og al-Assad har vært en viktig alliert.

Kan vanskeliggjøre dialog med Iran

Ironisk, og kanskje tragisk, kommer dette etter et regjeringsskifte i Iran der den nye presidenten Hassan Rouhani har forsøkt å mykne opp forholdet til Vesten.

Det er også slik at de har en oppfatning, etter som jeg forstår situasjonen, at de nye myndighetene vet det ikke er noen militær løsning på konflikten i Syria.

Et angrep på Syria kan styrke mer konservative krefter i landet og vanskeliggjøre den dialogen som den nye presidenten i hvert fall har ytret ønske om.

Bruken av kjemiske våpen og dets grusomme konsekvenser, har rystet verden.

Det har også ført til at mange parter har ryggen mot veggen på en annen måte enn tidligere, og gårsdagens analyser kan raskt ugyldiggjøres.

Det gjelder også for president Barack Obama som har forsøkt så godt det lar seg gjøre å holde seg unne borgerkrigen, uten å gjøre samtidig gjøre seg helt irrelevant. I første omgang er det nå han og hans allierte trekk.

• Les også: Tror USA har listene over mål i Syria klare
• Les også: Vil gå utenom FN og straffe Assad