Tysklands utenriksminister Frank-Walter Steinmeier er blant dem som mener et midlertidig syrisk styre med president Bashar al-Assad er en mulig fredsløsning.
Kilder i regjeringen i Storbritannia sier til avisen The Guardian at de ønsker Assad fjernet, men at også de likevel tror at presidenten kan bli en del av løsningen på konflikten i landet.
– Det er et uttrykk for rådvillhet på vestlig side når man på den ene siden sier at Assad må bort, og på den andre siden sier at man vil ha en dialog med personen man vil ha bort, sier Knut S. Vikør, professor i Midtøsten-studier til NRK.
– Vesten ønsker å søke en politisk løsning, men de vet ikke hva den politiske løsningen er, sier Vikør.
- LES OGSÅ: Ikkje ekskluder Assad
– Vil aldri bli fred med Assad
Russland avviser påstandene om at de for tre år siden foreslo at Assad kunne gå av som en del av en fredsavtale.
De mener Assads avgang ikke kan være del av noen fredsavtale.
– Det er urealistisk å tro at man kan ekskludere Syrias legitime president fra en løsning, sa president Vladimir Putins talsmann Dmitrij Peskov til nyhetsbyrået Interfax sent i september.
Hvis man skal ha noen form for løsning i Syria og oppbygging av landet i fremtiden, må Assad-familien gi fra seg makten, sier Vikør.
– Det kan ikke bli en fredelig løsning i Syria med Assad i sin nåværende stilling, sier Vikør.
Han sier Assad-familien er for sterkt bundet til selve krigshandlingene og massakrene i landet til å fortsette som ledere.
– Mange har et så dypt hat for denne familien at det er utenkelig at de vil akseptere en politisk løsning der denne familien skal ha en rolle. Skal Syria ha noen form for løsning, må Assads rolle ut, sier Vikør.
Kontrollerer en fjerdedel av Syria
Bashar al-Assad har per nå kontroll over cirka 25 prosent av Syria, der ingen opprørere av betydning har slått rot, ifølge Vikør.
Mange områder har man både tilstedeværelse av regjeringsstyrker og opprørsgrupper.
– Ingen av opprørerne, de som også er imot IS, vil gå med på å snakke med Assad. Så lenge Assad sitter, er det vanskelig å få til en diplomatisk løsning, det er kanskje vanskelig uten ham også, men umulig med ham, sier Vikør.
Når Syria en gang skal bygge opp et nytt land, må de finne en måte å inkludere partene som har stått på ulik side i borgerkrigen, mener Vikør.
– Assad kommer selv fra en etnisk-religiøs minoritet. Ganske tidlig fikk krigen et etnisk preg, opprørere som i all hovedsak er Sunnimuslimer sa at Alawittene har fått for mye makt. De kristne ser på Assad-styret som en garanti mot de mer islamsk-orienterte Sunni-gruppene som dominerer opprørene.
– Hvis en får bort Assad, kan andre krefter som støtter regimet og er knyttet til dem, få sin plass i et mulig fremtidig Syria, sier Vikør.
- LES OGSÅ: Slik forklarer Hans Rosling Syria-krisen
– Ny majoritet må kjempe mot både Assad og IS
Førstelektor ved Institutt for kulturstudier og orientalske språk (IKOS) ved UiO, Tine Gade mener at dersom Assad forblir ved makten vil det hverken løse flyktningkrisen eller bidra til å kjempe imot terrorgruppa IS, men heller eskalere begge problemene.
– Det er ennå uklart hvordan en slik overgangsfase vil se ut, men hittil ser det ikke ut til at Putin vil hverken sette noen dato for når Assad må gå eller omstrukturere sikkerhetstjenesten, som opposisjonen krever, sier Tine Gade til NRK.
– Det mange syriske opposisjonelle tar til orde for er å støtte de ca 100.000 krigerne som allerede kjemper en tofrontskrig både mot Assad-regimet og mot IS. Men USA er nå handlingslammet i Syria, mens Putin kan tvinge frem diplomatiske seire fordi Russland kontrollerer situasjonen på bakken, sier Gade.