- Blir aldri et nytt Saudi-Arabia

Søndag er det valg på ny nasjonalforsamling i Egypt.

Samtidig som valgkampen går mot slutten, er stadig flere flere kandidater blitt arrestert. Spesielt hardt har det gått utover kandidater fra Det muslimske brorskapet. Rundt 1000 av deres medlemmer er tatt inn av politiet før valgdagen.

• Les: Regimet strammer grepet foran valget i Egypt

- Helt normalt, sier Klassekampens korrespondent i Kairo, Amal Wahab, til NRK.

Sekulær og islamsk på en gang

- Staten ønsker kontroll over de som stiller, og hvor mange som stiller med bakgrunn i Det muslimske brorskapet. Derfor er det helt vanlig at man arresterer medlemmer foran valget, for å regulere hvor mange som kan stille, sier Wahab.

Det muslimske brorskapet i Egypt ble dannet i 1928, og har ført til avleggere som palestinske Hamas. På hjemmebane har partiet stort sett holdt seg i ro, selv om radikale og radikale islamske krefter de siste 30 årene har fått økende fotfeste i landet.

Ifølge forfatningen fra 1953, er landet en sosialistisk demokratisk republikk hvor demokratiske rettigheter for borgerne er garantert i grunnloven.

TIdligere president Anwar Sadat fikk - som et kompromiss med islamistiske grupper i bytte mot sosial ro - i 1980 vedtatt et tillegg til grunnloven hvor det heter at sharia, den islamske lovgivningen, skal utgjøre grunnen for alle lover i landet. Likevel er de aller fleste av lovene fortsatt bygget på det vestlige lovsystemet, med særlig fransk innflytelse.

Landet har kanskje den mest omfattende lovsamlingen i verden, men i Egypt er det de uskrevne lovene som gjelder. Det gjelder såvel røykelov som valglov.

Derfor kan også et ulovlig parti stille til valg.

Religiøse partier som Det muslimske brorskapet har vært forbudt siden presidentn Anwar Sadat ble drept av islamister i 1981. Men myndighetene ser likevel gjennom fingrene på at brorskapets medlemmer stiller som kandidater til søndagens valg, som uavhengige.

På denne måten eksisterer det muslimske brorskapet som et uoffisielt, men svært mektig opposisjonsparti. Med 88 representanter i den avtroppende nasjonalforsamlingen, er brorskapet de facto det største opposisjonspartiet.

Det ble innført flerpartivalg til nasjonalforsamlingen allerede i 1978, men det var først utover 1980-tallet at for alvor ble en smule politisk tøvær og demokratiske reformer. Siden har pedelen svingt både frem og tilbake.

For fem år siden fikk kandidatene som tilhørte brorskapet åpent bruke slagordet «islam er løsningen». Mer kritikk av regimet ble tillatt, og det ble flere åpne debatter.

Men etter valgsuksessen til brorskapet ved siste valg, med 20 prosent av stemmene, er det langt strammer tøyler foran årets valg.

Nå sier regjeringen at brorskapet bryter loven ved å bruke religiøse slagord i valgkampen. Kandidatene taues inn og vekk for å stilne kritikerne. Det gjelder også andre opposisjonelle enn bare Det muslimske brorskapets sine.

Unntakslovene som ble innført etter mordet på president Anwar Sadat, ble tidligere i år nok en gang forlenget. Unntakslovene gir friere tøyler for myndighetene å holde mistenkte personer i forvaring, uten tiltale og dom.

• Les: Unntakstilstanden forlenget i Egypt

Forhåndsavtalt

Det nasjonaldemokratiske partiet som Anwar Sadat stiftet og dagens president Hosni Mubarak arvet, er fortsatt det statsbærende og ledende partiet. Selv om «Partiet», som det bare kalles, har en sterk stilling i folket, har også makttriks og valgfusk hjulpet godt til.

Opposisjonen har likevel i år vært mer samlet enn på lenge. Det var lenge snakk om en felles boikott av valget, i likhet med lokalvalget i 2007, men etter mye frem og tilbake har de fleste partier og hovedtyngden av kandidater bestemt seg for å stille til valg.

- Fordi mydighetene har gjort en avtale med dem på forhånd om hvor mange seter de får i nasjonalforsamlingen, sier Wahab.

- Så valget er rett og slett avtalt spill?

- Mange mener det, ja.

Presidentvalg over nyttår

Uansett så er det presidentvalget neste år som vil bety noe for landets fremtid.

Den tidligere sjefen for det internasjonale atomenergibyrået, Mohamed El Baradei, leder en reformbevegelse, og det spekuleres i om han vil stille som presidentkandidat.

I 2005 åpnet man for at flere kandidater kunne stille som kandidat i presidentvalget, etter ordningen med at nasjonalforsamlingen valgte en kandidat som folket stemte over i en folkeavstemning.

Inntil 2005 tilhørte den kandidaten alltid NDP, og har siden 1981 vært sittende president Mubarak.

- Det alle tror vil skje nå, er at snart 90 år gamle Hosni Mubarak vil ta gjenvalg, vinne og så å raskt gi makten videre til sin sønn Gamal, sier Amal Wahab.

• Les: Mubarak skal opereres

Det betyr at man ikke kan vente store politiske omveltninger i Egypt fremover, selv om det er en viss spenning innad i NDP, mellom reformistene rundt Gamal Mubarak, som er assisterende generalsekretær i partiet, og tradisjonalistene.

Kan ikke true

Mange Midtøsten-eksperter frykter at Det muslimske brorskapet kan få rent flertall om myndighetene åpner opp for helt frie valg, men det tviler den Kairo-bosatte korrespondenten på.

- Jeg tror ikke det, sier Wahab.

- Jeg tror det som er poenget er at brorskapet er det eneste politiske partiet som er aktivt ute i gatene, som aktivt samhandler med grasrota. De er det eneste alternativet for vanlige folk.

Wahab tror heller ikke brorskapet har nok støtte i befolkningen til å true myndighetene.

Hun ser også endringer innad i det muslimske brorskapet, slik man har sett hos regimet. Et nytt element er at det åpent debatteres i media om de skal boikotte valget eller ikke.

- Slike debatter ville vi aldri ha sett for noen år siden. Fordi den indre disiplinen har vært så inderlig streng. Det er ett eller annet som skjer der også, sier Wahab.

Påvirket av gulfstatene

Samtidig er flere av verdens mest ettersøkte terrorledere av egyptisk opphav.

Legen Ayman el-Zawahri, som ble dømt for delaktighet i attentatet på president Ansvar Sadat i 1981, er antatt å være Al Qaidas nestkommanderende. Han var tidligere leder for egyptiske al-Jihad, som stod bak flere innenriks terroraksjoner.

Muhammed Atef, en annen av bin Ladens nærmeste medarbeidere, er antatt å stå bak flere terroraksjoner internasjonalt, inkludert flykapringsaksjonen 11. september 2001.

- Det blir sagt om Egypt at det egentlig er et liberalt land, som har blitt konservativt på grunn av påvirkning fra Saudi Arabia og andre oljerike gulfstater. Stemmer det?

- Ja, mitt inntrykk er at Egypt har hatt en identitetsendring som de selv ikke har hatt kontroll over.

- En av årsakene er blant annet egyptiske gjestearbeidere som vender tilbake fra gulfen, med gulfstatenes meget spesielle salafistiske forståelse av islam. Eller, for å si det på en annen måte, meget konservative forståelse av Islam.

Wahab mener man kan se denne påvirkningen - og utviklingen - også i hverdagslivet.

- Folk er blitt mye mer opptatt av det tilsynelatende religiøse. I den betydning av at klær har blitt viktige. Vi har fått et økende antall kvinner som går med hodeplagg, som jeg selv bruker, men også niqab, det ansiktsdekkende plagget. Dette er veldig lite egyptisk og svært overfladisk, mener Wahab.

- Kan disse konservative kan true det sekulære regimet i Egypt på sikt?

- Nei, Egypt vil aldri bli et nytt Iran eller en kopi av Saudi Arabia. Jeg tror egypterne har en helt annen tradisjon. For det rettes også et kritisk fokus på denne overflatiske islamistiske bølgen.

Revolusjonen er død

30 år med unntakstilstand etter attentatet på Sadat, har satt sine spor. Mangelen på demokrati, frihet og økonomisk fremgang er gjødsel for konservative krefter som bobler under overflaten.

Bare noen få drømmere tror lenger på revolusjonen til oberst Gamal Nasser, som for 60 år siden skulle bringe modernitet og velstand til Egypt

Frykt for at den voksende befolkningen vil vende seg mot presidenten, er stor.

Brød og brensel er fortsatt subsidiert, i hovedstaden Kairo står det en væpnet soldat på hvert gatehjørne. Alle protester blir slått ned med hard hånd.

Det som er igjen, er fabrikkene som ble bygd under Nassers første femårsplan.

Siden har den egyptiske økonomien stått i stampe.

USA som er Egypts største økonomiske bidragsyter, som motytelse til landets fredsavtalemed Israel, har presset på for å åpne opp for utenlandske investorer, avreguleringer og privatisering. Men reformene har bare skadet den ineffektive industrien.

Tilbake står et utviklingsland, der analfabetisme er utbredt og arbeidskraften dårlig utdannet.

Onde tunger vil til og med hevde at myndighetene bevisst skaper analfabeter. For de er lettere å kontrollere.

Resultatet er et bunnløst gap mellom en eksklusiv elite og et hav av mennesker som mangler utdannelse, helsetilbud og grunnleggende menneskeretter.

Men selv blant eliten, er det et klasseskille.

Kairo-universitet er det største i regionen med rundt 200.000 studenter. Studentene herfra blir plassert inn i en svulmende offentlig sektor. Frykten er stor for at arbeidsledige intellektuelle kan stelle i stand bråk, hvis de blir stående utenfor systemet.

Religion hindrer bankvesen

I tillegg har Egypt Islams mest respekterte universitet. Al-Azhar universitetet er tilknyttet moskeen av samme navn, og sunnimuslimer fra hele verden sender sine sønner hit for å bli opplært i islamsk lov.

For å tekkes de skriftlærde ved al-Azhar, har myndighetene vært sene med å opprette et fungerende bankvesen for privatmarkedet.

Det er ifølge Sharia synd å ta renter, som jo bankene gjør. Slik blir det nesten umulig å ta opp huslån. I stedet kjøper foreldrene leilighet til barnet, når det blir født. Dette fører til at flere tusen leiligheter står tomme og rotner opp innvendig – i påvente at barnet gifter seg. Det tar oftest 30 år.

Og er et symbol på revolusjonen som også rotner på rot.

- Skoletilbudet er dårlig. De som har råd sender ungene på privatskole. Det samme kan sies om helsevesenet og jordbrukssektoren, sier Amal Wahab.

Dette er noe av det som gitt grobunn for det muslimske brorskapet. Der staten er fullstendig fraværende, kommer de og hjelper de fattige. De bygger skoler og klinikker i fattige strøk i byer og på landsbygda.

- Men likevel, for mange egyptere er islamisme noe fremmed, sier Wahab.

For Egypt har alltid vært et veikryss der folk og religioner har møttes. Landet var for eksempel verdens første kristne land. Og fra faraoene til Aleksander den store, Napoleon og Hosni Mubarak. Egypt har alltid blitt styrt av en sterk mann.

Og det kommer nok ikke til å endre seg med valget på søndag.