TV-aksjonen går til familiehus - hva er det?

En vinterdag får to år gamle Ada fra Haugesund plutselig høy feber. Dagene går, men hun blir ikke bedre.

På lokalsykehuset blinker alle varsellampene. Ada har leukemi.

På sykehuset i Bergen starter hun en tøff cellegiftbehandling. Her må hun tilbringe flere måneder, borte fra familiens trygge rammer. Mor og far bytter på å være hos sin lille datter.

Hjemme, tre timers kjøring unna, sitter søsken og øvrig familie med klump i halsen. De savner Ada og mor eller far, og venter nervøst på siste nytt fra sykehuset.

Nå skal andre familier få slippe den ekstra belastningen en slik adskillelse gir.

Pengene fra årets TV-aksjon går til Barnekreftforeningen, som skal etablere familiehus. Dette er boliger hvor alvorlig syke barn og deres familier kan bo rett ved sykehuset, mens barnet får behandling.

Her kan familien finne ro, og søsken kan også bli ivaretatt i den tunge perioden.

Familiehus i Umeå

Over grensen til Sverige finnes det allerede flere familiehus. I Umeå møter vi kreftsyke Runa i familiehuset «Hjältarnas hus» - heltenes hus.

Runa bor her med sine mødre og sin lillebror mens hun får behandling på sykehuset rett ved.

Her kan hun leke, spise måltider sammen med hele familien sin og få et avbrekk fra den ellers tunge hverdagen.

– Hjältarnas hus er helt fantastisk og utgjør en stor forskjell for familiene, sier Per-Erik Sandström.

Han er barnelege ved sykehuset i Umeå og har hatt kontakt med familiehuset siden de åpnet i 2017.

Ekstrem slitasje

– Noen behandlingsløp er såpass tøffe at foreldre snakker om vaktbytte i døren. Den ene er på sykehuset med det kreftsyke barnet mens den andre er hjemme med søsknene. Det gir en ekstrem slitasje over tid på både parforhold og søsken, sier psykolog Marianne Straume.

Hun sier at foreldre er i akutt alarmberedskap. Kreft er en skummel sykdom og en enorm belastning for barnet selv og de rundt.

– Jeg ser kreftsyke barn smile for første gang når søsken kommer inn i rommet. Å være sammen er bra for både søsken, foreldre og ikke minst pasienten, sier Straume.

Psykisk hjelp

I svært alvorlige sykdomsforløp blir ofte begge foreldrene med på sykehuset, mens søsken blir igjen hjemme med annen familie.

– Familiehus kan redusere søskens følelse av å bli forlatt. De får bo sammen og være mer inkludert i behandlingsforløpet. Det kan redusere behovet for senere oppfølging av psykiske lidelser, sier Trine Nicolaysen, generalsekretær i Barnekreftforeningen.

Hun ønsker også å fylle familiehusene med tjenester fra frivillige, som barnevakt, leksehjelp og aktiviteter.

Stort behov i Norge

Annenhver dag får et barn i Norge kreft, og hver uke blir ti barn født med hjertefeil. Behandlingen er ofte langvarig og skjer langt hjemmefra.

Med pengene fra årets TV-aksjon skal det bygges familiehus for familier med alvorlig syke barn. De skal bygges i nærheten av de fire største universitetssykehusene våre. Det er de eneste sykehusene i landet som utreder og starter behandling av barnekreft.

De fleste overlever

Barnekreft er ikke det samme som kreft hos voksne. Hos barn utvikler kreften seg hurtig, uten at man vet sikkert hvorfor. Mange opplever også tilbakefall, og må gjennom nye, tøffe behandlingsrunder.

Statistikken viser at ni av ti barn overlever en kreftsykdom. Omtrent to tredjedeler av disse har hatt, eller lever med, seneffekter etter kreften.

Glede og lettelse

En som tar del i den positive statistikken er Ada fra Haugesund, som nå har blitt 3 år. Etter måneder med tøff og intensiv behandling ved Haukeland universitetssykehus, er lettelsen stor når den siste beinmargsprøven viser at hun er kreftfri.

For Ada sin familie er dette en dag fylt med gledestårer og lettelse.

Nå gleder de seg til å kunne være sammen igjen alle fem, og ha et normalt, kjedelig hverdagsliv. For noen er det faktisk den største gaven som fins.