Ett par - to hjem

– Man tar ut det beste i seg når man møtes sjeldnere.

– Vi slipper hverdagsrutinene, så når vi møtes er alt helt åpent - det er ingen småting som ligger og gnager.

Liv Hilde Tennfjord (71) og Bo Ericsson (74) er så samstemte som bare et harmonisk par med lang fartstid kan være, der de sitter ved kjøkkenbordet i Livs leilighet i Steinkjer i Nord-Trøndelag.

De har vært sammen i 20 år og gift i 18 av dem, men bor i hvert sitt land. Begge har et tidligere ekteskap bak seg, og hadde vært skilt i henholdsvis fem og tre år da de møttes på en fest i Sverige.

– Det var første gang jeg var ute på byen etter skilsmissen. Og jeg hadde på forhånd bestemt meg for at om jeg skulle finne en ny, så skulle hun være fra Norge, ler Bo, som bor i Gällö i Jämtland.

– Har ikke måttet bytte ut noe i livet

Bo sier at det å flytte sammen aldri har vært et tema. Begge hadde sine jobber, familie og nettverk - og selv om Liv Hilde nå er pensjonert fra lærerjobben, trives de fremdeles godt med særboerskapet.

– Det har ikke vært noe alternativ å måtte velge eller bytte ut noe i livet. Det passet meg utmerket at jeg kunne jobbe som jeg ville i ukedagene og at helgene med Liv liksom var et annet liv.

Liv Hilde har mange gode venninner, og sier det betyr mye at hun får bedre tid til å pleie vennskap når hun bor alene.

Paret har stort sett bare møttes i helger og ferier, men de siste årene har de også foretatt lengre reiser på etterjulsvinteren.

– Det er jo noe å glede seg til. Da er vi sammen i to og en halv måned et eller annet sted i Sør-Europa. Vi leier bil og har improviserte ekspedisjoner. Det er berikende.

Forutsetter tillit

Liv Hilde og Bo er typiske representanter for gruppen særboere, det vil si par som definerer forholdet som forpliktende, men som av ulike grunner velger å bo hver for seg.

For mange kommer særboerskapet sent i livet, gjerne i andre eller tredje parforhold. Da kan man opprettholde sitt eget nettverk og forholdet til barn og barnebarn.

Men det forutsetter også at man stoler på hverandre, særlig hvis den fysiske avstanden er stor. Bo bor drøye tre timers kjøring fra Liv Hilde. Paret er enige om at en slik type forhold fordrer at man er trygg på seg selv og kan vise hverandre tillit, og tror det kan handle om både alder og livserfaring.

– Jeg har aldri opplevd at Bo har spurt meg ut om hva jeg gjør eller hva jeg har gjort. Han er så stødig og sikker, og har lært meg mye om å leve i nuet og å være trygg, sier Liv Hilde.

De unge særboerne

Men også flere unge velger å ikke flytte sammen, selv etter flere år som kjærester. Aksel Landsem Mjøen (25) og Mari Singstad (26) har vært sammen i fire år, men har valgt å bo hver for seg. Begge er opprinnelig fra Trøndelag, men studerer i Bergen, hvor de bor i hvert sitt kollektiv.

– Vi har naturligvis snakket om å flytte sammen. Men for oss handler det om at vi er veldig opptatt både med studier og på fritiden: Hadde vi bodd sammen, ville vi ikke blitt tvunget til å sette av tid til å være sammen bare vi to - og vi ville kanskje sett mindre til hverandre enn vi gjør nå, sier Aksel.

Han sier han en periode trykket på for at de skulle flytte sammen, men at Mari ville vente.

– Hun var redd for at jeg da ikke ville satt av tid til bare oss. Det var egentlig ganske reflektert av henne, innrømmer han.

Mari synes det er hyggelig å ha et kjæresteforhold før man blir samboere, fordi man da er på et helt annet nivå - og de trenger ikke ta de hverdagslige kranglene

– Dere slipper også å forholde dere til en del praktiske ting, som klesvask og matlaging?

– Til en viss grad, kanskje. Men jeg må jo også nå innrette meg etter at Mari vil ha det ryddig, for eksempel, sier Aksel.

Norge tidlig ute med forskning på særbo

– De høye skilsmissetallene bidrar jo til ettertanke og erfaring, og at man prøver å unngå å havne der selv. Det unge paret i Bergen velger nå hverandre på en annen måte, for at det skal være positivt for forholdet, sier sier Irene Levin, medforfatter av boka «Særbo - ett par, to hjem» fra 2003.

Hun er professor emerita i sosialt arbeid og var sammen med Jan Trost de første i verden som på 1990-tallet forsket på og skrev om særboerskap, eller Living apart together (LAT), som er det internasjonale begrepet.

Levin og Trost skiller mellom særboere som de som ikke kan bo sammen og de som kunne bodd sammen, men velger å ikke gjøre det - som Mjøen og Singstad. Levin intervjuet en gang en dame i den siste kategorien som sa at hun elsket sin partner for høyt til å bo sammen med ham, selv om han ønsket det.

– Hun hadde tidligere vært gift i mer enn 20 år før mannen hennes fant en annen, og hun mente selv årsaken var at hun hadde blitt for kjedelig. I neste kjærlighetsforhold skulle hun passe på å ikke gjøre den samme feilen.

Liv Hilde på Steinkjer tror også at man skjerper seg i "runde to".

– Først har du mistet noe i skilsmissen, og skal du ha noe nytt må du søren meg jobbe for det - slik du gjør når du er ny og ung og forelsket.

Var forbeholdt de øvre klasser

Den store endringen når det gjelder samliv skjedde fra 1970-tallet. Særboerskap har forekommet tidligere også, men da gjerne blant kunstnere og de øvre klasser.

Før i tiden ble det sett på som at man viste sin kjærlighet ved å flytte sammen med partneren. Da var det ofte kvinnen som måtte pakke sakene og forlate sitt nettverk, hvilket ofte innebar at barna måtte skifte miljø.

– Men slik er det ikke lenger. Nå sier man heller 'jeg har min jobb, mitt nettverk, mine barn, mitt hus - jeg behøver ikke ta noen diskusjon på hvilken sofa jeg skal ha eller hvilke bilder fra tidligere i livet som skal få henge på veggen', sier Levin.

Hun mener LAT-formen henger sammen med forekomsten av samboende, som ble vanlig på 1970-tallet. Samboene brøt normene rundt ekteskap og sammenflytting. Før skjedde sammenflyttingen samtidig med bryllupet, mens nå har nesten alle vært samboende før de gifter seg. Etterhvert økte også skilsmissene og behovet for nye samlivsformer oppsto.

– Før kunne du ikke bo sammen hvis du ikke var gift, så kunne du bo sammen uten å være gift, nå kan du være et par uten å bo sammen.

– Et alternativ til å skape en stefamilie

Levin sier det er vanskelig å finne tall på LAT-forhold, men hun tror det er et økende fenomen, også fordi det er et alternativ til å skape en stefamilie, altså å flytte sammen med barn.

– I et særboforhold hviler mye på de følelsesmessige båndene. Samboende har felles bolig, ofte barn og felles venner. Men hvis du er gift og lever i et LAT-forhold er det legale et bånd, fordi det tar lenger tid å oppløse et ekteskap.

– I dag er vi veldig opptatt av å ta hensyn til barna etter en skilsmisse, i mye større grad enn for eksempel på 1970-tallet. Er dette en viktig faktor når mange velger særbo?

– Ja, det er et godt poeng. Man tar utrolig mye hensyn til barn i dag. Det kan være enklere å ta hensyn til dem om man bor hver for seg. Dette gjelder også omsorgen for gamle foreldre.

– Er det egoistisk å velge et særboforhold?

– Det kan se ut slik utenfra. Samtidig, hvis motivet er hensyn til barn, eldre foreldre eller selve forholdet, er det jo ikke egoisme.

Utfordringene

Aksel sier den største utfordringen ved å være særbo er logistikken, og at det er slitsomt å bo i bag når de besøker hverandre.

– Det blir fort litt dyrere, så det er kanskje økonomiske årsaker til at mange flytter sammen tidlig, tror Mari.

Paret sier tanken er å flytte sammen når de begge er ferdige med utdanningen sin og flytter fra Bergen.

Vårt svensk-norske par ser fremdeles på helgene sammen som "sin" tid, selv om de også kan treffe både venner og familie. På spørsmål om det er noe man taper som særboere, svarer Bo at han tror Liv har mistet mer enn ham.

– Du har jo kanskje sett barnebarna dine mindre enn hva du ville gjort ellers? sier han henvendt til ektefellen.

– Kanskje det. Jeg kunne nok foreslått at du holdt deg hjemme en helg, eller at vi var med barnebarna sammen, men jeg synes egentlig ikke jeg har mistet noe.

Tre hovedgrunner

Ifølge Levin er det tre "vilkår" for å karakteriseres som særbo:

Paret må være enige om at de er et par, andre må betrakte dem som et par og de må ha hver sin bolig.

En europeisk undersøkelse fra 2015 viser at de særboende oppgir tre hovedgrunner til å bo hver for seg: Praktiske årsaker, uavhengighet og fordi de ikke er klare for å leve sammen.

– Hovedårsaken for min del handler om jobben, sier Bo, som er selvstending næringsdrivende innenfor skogsbruk.

Liv Hilde og Bo tror de ville flyttet sammen om de bodde på samme sted da de møttes.

– Det hadde vært både praktisk og økonomisk.

SSB: – Høye boligpriser gir fordeler ved å bo sammen

Irene Levin tror antallet særboere vil øke i takt med blant annet seriemonogamiet, men Statistisk sentralbyrå (SSB) kan foreløpig ikke bekrefte antakelsen.

De nyeste tallene på hvor mange nordmenn som er i et LAT-forhold er fra 2007/2008 og gjengitt i Generations and gender surveys fra 2015. Da var 10 prosent av de norske respondentene i alderen 18-79 år i et LAT-forhold - fem prosent av dem var gift. 65 prosent av LAT-parene hadde planer om å flytte sammen.

– 10 prosent var vel omtrent det samme Levin og Trost fant i sin tidligere studie, så det kan jo tyde på at det verken blir mer eller mindre populært, sier seniorforsker ved SSB, Kenneth Aarskaug Wiik.

Han tror vedvarende høye boligpriser gjør at stordriftsfordeler ved å bo sammen og dele utgifter ikke blir mindre relevant - særlig for yngre par.

– Fremdeles stormende forelsket

Så vil våre særboere anbefale ordningen til andre par?

– Jeg tror det er veldig sunt i perioder, for eksempel for studenter med mange baller i lufta. Nå kan jeg ta med meg jobben hjem når jeg er alene, men det gjør jeg aldri når jeg er hos henne. Vi utsetter at ting blir en vane, sier Aksel i Bergen.

– Vi er fremdeles stormende forelsket, så vi må ha gjort noe riktig.

Aksel sier han har inntrykk av at det er veldig vanlig å flytte sammen når man har vært sammen så lenge som han og Mari.

– Men jeg synes det er veldig greit å være ung litt lenger. Vi trenger ikke å tre inn i voksenlivet med en gang. Det har vært veldig behagelig å ha hver sitt hjem og hver sin hverdag. I tillegg får vi en erfaring med å bo i kollektiv, sier Mari.

Bo og Liv Hilde er enige om at det å være særbo gir dem mulighet til å utvikle seg selv også utenfor den andre.

– Det gjør jo at vi alltid har noe å fortelle hverandre også.

Roser hver helg i 20 år

Hver helg i 20 år har Liv Hilde fått en bukett langstilkede roser av Bo. Og de anser seg fremdeles som kjærester.

– Så hvorfor må vi ha et eget ord for særboere - kan vi ikke bare kalle dem kjærester?

– Ordet 'kjærester' fokuserer mest på de følelsesmessige båndene, mens det å være særboere er mer forpliktende og antyder et parforhold i videre forstand enn bare den fysiske tiltrekningen, sier Levin.

– Blir man et "ordentlig par" når man tross alt deler mindre hverdag, familie og omgangskrets enn samboende gjør?

– Ja, jeg tenker det. Men man utsetter ikke parforholdet for hverdagens trivialiteter. Dette handler mer om vårt syn på hva et par er, sier Levin.

På spørsmål om det er bra for gløden i forholdet å bo fra hverandre, svarer Liv Hilde et klart ja.

– Det er klart, vi blir jo vanedyr etterhvert vi også. Men særlig i begynnelsen var det veldig klokt å bli kjent med hverandre slik, og ikke måtte forholde seg til trivielle ting, sier Liv Hilde.

Ikke alle ser på særboeren som sin nærmeste

En britisk studie fra 2013 fant at særboere ikke i like stor grad anser partneren som sin nærmeste om noe skulle skje. Blant annet svarte kun 20 prosent av særboerne ja på om deres partner ville være den som tok seg av dem om de ble langvarig syke, mens tallet for gifte og samboere var 92 prosent.

Liv Hilde og Bo svarer i kor at de absolutt ser på hverandre som sin nærmeste, og sier de snakker med hverandre på telefonen flere ganger om dagen.

– Og om en av oss skulle bli syk, så ordner vi det. Vi tar det som det kommer. Jeg går ikke og bekymrer meg i dag over hva som kan skje eller hvordan det blir. Jeg håper vi kan ha det som nå lenge, men jeg vet at om jeg plutselig skulle trenge hjelp, så er Bo der.

På slutten av intervjuet kommer det imidlertid frem at de nylig for første gang snakket om å flytte sammen.

– Liv Hilde var hos meg i forrige uke. Da foreslo hun at jeg kunne selge leiligheten min og få det litt romsligere økonomisk sett. Vi lever jo dessuten i en foranderlig verden, så man må være tilpasningsdyktig, sier Bo.

– Jeg ser jo ikke for meg at vi skal bli sittende på hvert vårt aldershjem, innrømmer Liv Hilde.