Hopp til innhold

Reiste fra Finnmark for å stoppe trøndersk vindpark

Beaska Niillas reiste helt fra Tana i Finnmark for å protestere mot vindparken på Storheia på Fosenhalvøya tirsdag morgen. I over to timer stengte aksjonistene veien inn til anleggsområdet.

Aksjon på Storheia

Beaska Niillas i Norske Samers Riksforbund kom helt fra Tana i Finnmark for å aksjonere mot vindparken på Storheia.

Foto: Ingrid Lindgaard Stranden / NRK

Samer blokkerer anleggsveien inn til vindpark

Aksjonister stengte tirsdag morgen anleggsvegen inn til Storheia vindpark på Fosen.

Foto: Ingrid Lindgaard Stranden / NRK

– Vi er her for å stoppe anleggsvirksomheten, og den bygginga som pågår. Vi mener den ikke er lovlig verken etter norsk eller internasjonal rett, sier Beaska Niillas, som er leder i Norske Samers Riksforbund og med på aksjonen.

Han hadde reist helt fra Tana i Finnmark for å være med på aksjonen.

– Selv om saken fremdeles er til behandling i rettssystemet har de begynt ødeleggelsene av naturen. Man ikke kan kjøre på med irreversible inngrep i sårbar natur, i hvert fall ikke når det er så klare brudd på lover, regler og konvensjoner. Det er heller ikke samefolkets plikt å stille den evige sulten som storsamfunnet har gjort for seg selv. Vår plikt er å leve bærekraftig på dette landet og å ta vare på det, mener Niillas.

Aksjon Storheia

Aksjonistene fjernet sperringene etter aksjonen tirsdag formiddag.

Foto: Ingrid Lindgaard Stranden / NRK

Aktivistene sier de måtte gå til dette skrittet for å beskytte et essensielt område for samene.

– Vi har kommet hit for å beskytte Samisk jord. Vi har kommet hit med kjærlighet og respekt. Vi vil med dette også hedre arven etter våre forfedre og vil beskytte de fremtidige generasjoners grunnlag for å fortsatt kunne leve som oss selv, i pakt med naturen og ikke som dens herre, sier en annen av aksjonistene, Niillas Holmberg.

– Menneskerettigheter

Kjell Derås i Naturvernforbundet støtter protestene mot vindparken på Storheia.

– Dette er en viktig prinsipiell sak for samene. Utbyggingen på Storheia er et brudd på menneskerettighetene der det heter at de har rett til et levebrød for å utøve sin kultur og sitt språk. De er så sterkt avhengig av reindrifta for å utvikle og beholde den sørsamiske kulturen, mener Derås.

– Det er så få områder å ta av for å drive reindrift, og når du da tar et gigantområde for å bygge en vindpark gjør det at noen må slutte med reindrift. Jeg mener det bryter med FNs konsesjoner, sier Kjell Derås til NRK.

Aksjon på Storheia

Etter noen timer ble veien inn til vindparkområdet åpnet igjen.

Foto: Ingrid Lindgaard Stranden / NRK

Overraskende aksjon

Kommunikasjonssjef Torbjørn Steen i Fosen Vind sier denne aksjonen kom overraskende på dem.

– Ja, det gjorde det. Vi har alle tillatelser og konsesjon i orden etter en lang prosess, og vi har kommet halvveis i byggingen av veier inn til området. Jeg vil også si at vi har et konstruktivt forhold til de berørte reindriftseierne, sier Steen til NRK.

– Jeg tror dette løser seg i løpet av formiddag, slik at våre folk og entreprenøren får slippe inn i anleggsområdet igjen, sier Steen.

Laster Twitter-innhold

Det er samer og andre støttespillere som står bak aksjonen. De oppmøtte mener videre at Fosen Vind, selskapet som bygger på Storheia, ikke har hjemmel til å ta området i besittelse.

Politiet inspiserer lavvo under aksjon på Fosen

Politiet inspiserer aksjonistenes lavvo.

Foto: Ingrid Lindgaard Stranden / NRK

Tapte sak i 2017

Den nye vindparken er lagt i et område samene bruker til beiteområde. Motstanden mot utbyggingen har derfor vært betydelig.

Sommeren 2017 tapte Fosen-samene skjønnsrettssaken om Storheia-utbyggingen. De mente Storheia-utbyggingen blant annet er i strid med den europeiske menneskerettighetskommisjonene og FN-konvensjon om sivile og politiske rettigheter.

De mente det er påpekt både saksbehandlingsfeil, brudd på utredningsplikt og mangelfullt ekspropriasjonsvedtak, men fikk ikke medhold på noen av punktene.

Aksjonistene anmelder i dag myndighetene. De mener myndighetene feilaktig har latt utbygger fortsette arbeidet selv om det ligger en ankesak i rettssystemet.

– Vi håper en anmeldelse vil få opp øynene deres, slik at de tar det alvorlig, sier Beaska Niillas.